christineotterstad

Det har vært stille fra Otters en stund nå. Jeg har rett og slett ikke klart å skrive eller produsere noe kreativt! Jeg har ikke fått det til! Jeg har vært tom.

Det siste året har jeg jobbet som besatt for å oppnå karrieremålene mine. Det har vært utrolig gøy! En lek!

Men så skjedde det. Plutselig, for en stund siden, sto jeg fast. Jeg fant meg selv stå og stange. Jeg kom meg ikke videre! En stund sloss og fektet jeg. Presset på. Men det hjalp ikke! Jeg sto fortsatt på samme sted. Resultatene uteble.

De fleste coacher har en coach selv. Jeg er intet unntak. Min coach er irriterende klok. Han sa: «Otters, dette her kan du jo! La en spørre deg om to ting: Hva tror du har skjedd på karriereområdet ditt nå?»

Dette visste jeg ja! Jeg hadde nådd et nytt platå – og blitt sittende fast på dette platået.

Sportsutøvere (og ikke minst slankere) når nye platåer hele tiden. Plutselig blir man liksom ikke bedre uansett hvor mye man trener eller jobber. Man står og stanger. Kommer ikke videre. Da er det fristende å kave og fekte for å komme videre, men slikt forårsaker bare stress og frustrasjon. Eller det er lett å gi opp. Som å slutte på tennis eller håndball. Eller droppe slankekuren. Gi opp spansk-kurset. Droppe ut av skolen. Eller slutte i jobben.

Alle livsområder har platåer. Har du tenkt over at du når platåer hele tiden? Du tror kanskje du har mislykkes eller at du ikke kan bli bedre, men du har kun nådd et platå. Når du kommer deg videre fra platået, vil du oppdage at du har gjort en kvantesprang riktig vei!

Coachen min spurte videre: «Og hva gjør man når man når et slikt platå da, Otters?»

Jeg kunne denne også! Ha!

Jo, man oppsøker en som er ekspert på det området man vil bli bedre i! En som har oppskriften. En som har gått løypa før. En som kan veien. En ala Mr. Miyagi i Karate Kid. En som ikke kjemper og sloss eller som gir opp. En som vet nøyaktig hvordan man kommer seg videre.

JAAA! Det er KORRRRREKT, Otters ala Daniel-san!!! hylte coachen min!

Har du bakt sjokoladekake før? Du fant du frem en oppskrift du hadde fra før, ikke sant? Noen andre har nemlig prøvd seg frem og skrevet opp hvordan de kom til det beste resultatet. Nå kan du røre sammen de samme ingrediensene og få det samme resultatet igjen og igjen.

Hvorfor finne opp kruttet på nytt når noen har gjort det før deg?

Jeg måtte finne min Mr.Miyagi. En som hadde oppskriften på hvordan jeg skulle klare å komme meg videre innenfor min nisje. En som har gått veien og funnet svarene.

Jeg fant min Mr.Miyagi, nærmere bestemt Mr. Anthony Robbins, i London.

Han er svaret på en suksesscoach. Jeg satt i to dager på hans seminar, fra tidlig morgen til langt på kveld og lærte oppskrifter. Riktig rekkefølge og riktig mengde med ingredienser.

Han har gått veien før. Han har smakt og prøvd seg frem, år etter år, helt til han satt på den perfekte oppskriften til den kaka jeg skulle lage! Jeg slapp å finne opp kruttet. Jeg trengte bare å få oppskriften, og sette den ut i action!

Har du fastnet på et platå på jobb, i forholdet eller et annet område i livet ditt? Hvem kjenner du som du vet har suksess på dette området? En venn? Naboen? En bekjent?

Finn en du vet er ekspert på området. Spør om du kan låne oppskriften. Hvorfor finne opp kruttet mer enn èn gang?

Hvem er DIN Mr. Miyagi?

Christine – også kalt Otters

www.dinlifecoach.no

Det er sjelden jeg klager over oppmerksomhet. Mitt motto har alltid vært «All oppmerksomhet er god oppmerksomhet!» Men det finnes unntak. Et stort unntak!

Tidligere i år falt morsdagen og bursdagen min på samme dag. Snakk om å bli snytt for masse oppmerksomhet! I tillegg visste jeg hva som måtte komme. Det var ikke til å unngå! Som coach har jeg mine teknikker som forbereder meg mentalt til store utfordringer. Jeg hadde psyket meg opp i ukesvis! Jeg var klar for ildprøven.

Den store dagen kom. Jeg ble vekket timesvis før fuglene begynner å fise av et øredøvende bråk! Et kort blikk på klokka sa meg at den var 06.10 – noe som bare kunne bety en ting: Mine to arvinger var i full sving med å forberede mitt store mareritt: Frokost på senga!

Jeg vet det! Jeg er fæl! Det er egentlig ikke lov å si at man hater frokost på senga. Spesielt ikke når den blir laget av myke barnehender. Spesielt ikke når den er laget av kjærlighet. Men det er bare det at jeg hater smuler i senga!

Senga mi er smulefri sone! Jeg har kanskje over -sensitiv hud på ryggen eller noe, hva vet jeg? Men jeg kan praktisk talt telle hver eneste smule som ligger i senga mi – med ryggen!

Ut ifra lydene fra kjøkkenet å dømme (hvesing på ca 100 dB- noe som skulle fungere som hvisking) skjønte jeg at dette var et topp hemmelig prosjekt. Som den forståelsesfulle og støttende moren jeg prøver å være, la jeg puta over hodet og forsøkte å stenge ute lyder av knuste glass og røyklukt. Med litt flaks besvimte jeg av oksygenmangel.

En halv evighet senere ble hvesingen stadige sterkere (nå nærmere 150 dB) og jeg var overaskende nok fortsatt ved full bevissthet.

Etter den del knuffing og dytting åpenbarte det seg to gira arvinger, sprekkfulle av innestengt stolthet. Der sto de, med et brett fullt av brødskiver (som lignet mer på vedkubber) med skinke og agurk. Kronen på verket var fire kullbiter som en gang hadde vært bacon – og et stort glass sjokolademelk.

Min innøvde og forberedte strategi om å holde sterk frokost-disiplin ble overaskende fort glemt.

For det er nemlig vanskelig å fokusere på smuler i senga når man åpner et kort der det står at du er fantastisk. Det er overaskende lett å spise kullbiter (som en gang har vært bacon) når minstemann sitter med ferske brannblemmer på tre fingre. Og det er vanskelig å bli sinna når et stort glass sjokolademelk velter mellom varme klemmer og små, varme kropper.

Da får jeg heller være glad for at både morsdag og bursdagen falt på samme dag i år.

Ha en GOD uke, kjære venner!

Christine – også kalt Otters

www.dinlifecoach.no

Har du sett en gjeng med gjess fly avgårde til syden? Har du sett at de flyr i vakre formasjoner formet som en V?

Dette er fordi hvert vingeslag lager en oppdrift for den gåsa som flyr bak. På denne måten klarer de å fly 70% lengre om de flyr i flokk, enn om de skulle flydd alene. Når lederen blir sliten, legger han seg bak, og en annen tar over. I tillegg kvekker de for å peppe hverandre til å holde farta oppe. Om en gås skulle bli syk, vil to andre gjess bli med ned på bakken og bli hos den syke gåsa til den enten er frisk – eller dør – deretter flyr de videre sammen til de innhenter en annen flokk.

Vedder på at du fikk et litt annet syn på gjess nå? Uttrykket “dum som en gås” mister liksom litt av sjarmen?  ;-)

Dette er teamwork på sitt aller beste. Dette er et samarbeid som de fleste ledere i verden drømmer om. Dette er et samarbeid som jordas befolkning burde lære av!

De siste to ukene har jeg opplevd å være en del av en slik flokk. Jeg har vekslet mellom å fly først for å lede flokken og å ligge bak for å surfe på andres oppdrift og pepping.

Jeg har sett hvordan flokkmedlemmer intuitivt har flydd ut av flokken for å ta seg av skadede – og hvordan de like naturlig har føyet seg inn i rekkene når de har kommet seg på beina igjen.

Dette er en flokk med kvinner på sitt beste!

Du skal få mene hva du vil om kvinner. Kanskje syntes du det er mye kakling til tider. Kanskje er vi litt glad i drama og sladder. Kanskje kan vi innimellom fremstå som både vrange og vanskelige. Men skal jeg si deg noe?

VI ER BEST NÅR DET GJELDER!

Vi er enestående på samarbeid og teamwork! Hvorfor? Fordi vi trenger ikke alltid å VINNE! Vi trenger ikke alltid være best!

Disse to ukene har vært et eneste langt bevis på at vi kvinner trives best når vi kan gjøre hverandre gode! Vi blomstrer når vi kan være en flokk! En gåseflokk! En vakker formasjon med enestående kvinner i sin aller beste alder   :-)

Dette er damer som ikke trenger å vinne, eller hevde seg, eller være sterkest. Alle har forstått konseptet med å være en del av en gruppe. Et team. Et vinnerlag!

KK camp fra den første uka

Et lag er aldri sterkere enn det svakeste leddet. Vi stiller oss heller side om side, istedenfor å kjempe om å komme først! Slik skaper vi oppdrift og fremgang.

Jeg er ydmyk og full av stolthet over dere kvinner der ute! TAKK for at jeg få være en del av gåseflokken!

OG, til alle mine nye venner fra KK treningscamp 2013: Dere er den vakreste gåseformasjonen jeg noen gang har sett!

KK treningscamp i Tyskia 2013. Gladere gåseflokk skal man lete lenge etter

Håper vi ses neste år! På gjensyn!

Christine – også kalt Otters

Det ble tid til bl.a foredrag med Otters, trening, soling og ikke minst masse latter på KK camp

Jeg husker da jeg jobbet som skolevikar for en gjeng førsteklassinger. Det var vår, og med våren følger Rusken. 25 småtroll ynglet over hele skolegården på jakt etter søppel. Hvert 3. minutt kom det en stolt søppelsamler bort til meg for å vise meg en skatt de hadde funnet. Alt fra småstein til hestehov til glasskår med fine farger. Det store søppelet, sjokoladepapir og brusflasker, trasket de rett over. Jeg husker jeg stusset over at de klarte å finne så små, bortgjemte ting i en så stor skolegård – med så mye synlig søppel.

Rusken skulle vart kun en skoletime, men jeg hadde ikke hjerte til å avbryte skattejakten. Ungene lette etter skatter hele den dagen. Skolegården ble kanskje ikke  mer ryddig, men ungene var strålende fornøyd med sine små, bortgjemte skatter.

Har du noen gang gått inn på et utested og speidet utover folkemengden? Noen fanger blikket ditt umiddelbart, ikke sant? Noen insisterer på å bli sett. Andre går liksom litt i ett med interiøret.

Vi sender ut forskjellig signaler. Noen signaler er av typen “se-på-meg-se-på-meg!” Mens andre kan være litt mer “jeg-håper-noen-kommer-bort-til-kroken-her-jeg-sitter”.

Vi er forskjellig, og jeg mener folk må få gjøre som de vil. Men jeg må si jeg gang på gang fasineres av at ikke alt er som det umiddelbart ser ut til. Det kule er ikke alltid det kuleste. Det åpenbart vakre er ikke alltid det vakreste. Det bortgjemte og kjedelige er ofte en skatt.

Skatter krever innsats å finne. Det kreves at man ser forbi det innlysende. Forbi den krevende utsikten. Ofte ligger skatten i en grå, kjedelig skattekiste. Godt bortgjemt. Når du får gravd den frem og åpner lokket, finner du noe vakkert, kostbart og unikt inni.

Det fineste er ofte det som ikke er så lett å få øye på.

Dette er til deg som har tilbrakt mye tid i kroken på et utested, på skolen eller i livet. Til deg som kanskje ikke var den peneste i klassen, den kuleste på laget eller kvikkeste på fest. Til deg som kanskje ikke skinner og glitrer for det blotte øyet, men som er full av gull edelstene innenfor treverket.

Du er en skatt. Det måtte kanskje et par ekstra blikk, og litt ekstra innsats til for å finne frem til deg. Men når lokket først er åpnet, skjønner alle hvilke unike egenskaper du har.

Så ta en ekstra titt på han på regnskapsavdelingen som aldri sier noe. Eller på hun på håndballaget som alltid steller seg bakerst i rekka. Eller på den mammaen som alltid holder seg litt på avstand på fotballkampene til poden. De er kanskje ikke åpenbare blikkfang, men om du tar det bryet med å åpne lokket – vil du finne en skatt.

Jeg har funnet mange skatter de siste årene. Jeg har forsøkt å se forbi det åpenbare. Jeg har lett i kroker og sett under løv og kvist. Jeg har prøvd å vise tålmodighet slik at jeg kan få ta en titt under lokket. Og under hvert lokk på en skattekiste – ja, der ligger det en skatt.

Det fineste er ofte det som ikke er så lett å få øye på  ;-)

Christine – også kalt Otters

http://www.dinlifecoach.no

Kjære dere,

Takk for en ENORM interesse! Jeg har nå mange hundre mail i innboksen min fra dere herlige damer som ønsker å være med på KK dagen. Jeg har ikke rukket å lese igjennom alle ennå, men det skal jeg ta meg tid til å gjøre de nærmeste dagene.

Jeg skulle så inderlig gjerne ha sendt dere alle sammen en billett, men det kan jeg dessverre ikke.

Jeg har trukket ut to vinnere helt vilkårlig. Jeg ba rett og slett datteren min si to tall, et høyt og et lavt, og telte meg frem til riktig mail.

De to heldige vinnerene er Katrina og Marit

(Disse to har allerede fått beskjed)

Gratulerer så masse!

Til dere andre: Jeg håper dere tar turen på KK dagen selv om dere ikke vant gratisbillett – det er virkelig verdt det!

Håper vi ses!

Her var det maaaaange mail

Christine – også kalt Otters

Som mange nå vet, har jeg fast spalte i Kvinner og Klær (KK) -  og jeg skal være KK campens coach i år også.

I dag spurte redaksjonen om jeg kunne tenke meg å gi bort 2 billetter til årets beste jente-feelgood-dag: KK-dagen. på bloggen min.

SELVFØLGELIG vil jeg leke julenisse midt i April! Bring it on!

KK dagen er noe av det mest sprudlende og morsomste jeg har vært på noen gang, og jeg har vært på MANGE slike eventer i løpet av åra! Det er rett og slett en dag med påfyll, inspirasjon, sjampis, ekstemt gode fordragsholdere, fantastiske damer og masse positiv energi! (Pluss at du får med deg en goodiebag hjem som er ENORM )

SÅ, mine damer, sånn gjør vi det:

Om du ønsker å sikre deg, og kanskje en venninne, en gratis billett til KK dagen 19. April til en verdi av 1398 kroner, så sender du meg en mail med mrk: “KK dagen” hit: Christine@dinlifecoach.no

Jeg plukker ut to stykker i løpet av kvelden Jeg LOVER at jeg skal trekke rettferdig, slik at alle får en fair sjanse!

Da ses vi kanskje snart 

Christine – også kalt Otters

www.dinlifecoach.no

Facebook er blitt en naturlig del av hverdagen. Jeg tenker ofte på hvordan hverdagen var før facebook kom til verden. I mitt tilfelle har facebook bidratt til at jeg har fått innblikk i manges hverdag. Koselige innblikk som giftemål og konfirmasjoner. Venninnekvelder. Små gullkorn fra barn og fulle folk (uten sammenligning forøvrig). En liten bit av venners liv. Et lite hverdagsgløtt.

Små hverdagspostkort fra venner og bekjente.

Det finnes to typer raushet: raushet på dine egne vegne og raushet på andres vegne. I dag tenkte jeg å titte litt på raushet på andres vegne:

RAUSHET PÅ FACEBOOK

Jeg har 407 stk på vennelista mi på facebook. Tenk deg at vi samler alle disse menneskene i samme rom for en kveld.

Det ville blitt mange forskjellige samtaleemner. Mange forskjellige meninger. Og mange forskjellige klikker og grupper.

407 unike individer. 407 forskjellige meninger. I samme rom!

Noen ville vært morsomme. Noen ville vært seriøse. Noen ville snakket om barna. Noen ville kastet i seg drinker for å klare å slappe av. Noen ville løpt rundt med Iphonen og tatt masse bilder (som de la ut på face)

Jeg ville kanskje tatt en tur bort til noen som snakket om trening, fordi det interesserer meg. Plutselig blir vi avbrutt av en som sier “Å HERREGUD! Prater dere om trening? Jeg er så LEI av at folk skryter av at de trener! Kan dere vennligst slutte?!»

Eller så kunne jeg gått bort til noen som diskuterer mat, der jeg avbryter og sier ”Snakker dere om MAT?! Det er bare SÅ snobbete! Jeg syntes dere skal snakke om noe annet! Noe JEG syntes er interessant – som politikk! Jeg vil at ALLE skal snakke om politikk!”

Jeg ville neppe blitt særlig populær!

Hvem bestemmer hva som er kult og teit på facebook?

Hvem bestemmer at det er teit å ta bilder av katta si eller av fredagstacoen? Hvem bestemmer at det er kult å ta bilder i skibakken?

INGEN! Fordi DU bestemmer hva som er bra for DEG. Andre får sørge for å legge ut noe DE mener er interessant! Helt uavhengig om det er resultatlista fra podens siste håndballcup eller bilder av deg i syden med noe rødt i glasset.

Dette er hverdagspostkort – fra andres liv! Vi respekt! Vis respekt for dine venners bidrag. For venners ønske om å dele øyeblikk. Vis respekt for at vi er forskjellige. Alle er ikke som deg. Alle er ikke som meg (takk og lov)!

Det pussige er at de som klager mest over facebook bidrar sjelden selv! Ofte er det sniktitterne som kritiserer. De som får med seg det meste, men bidrar lite.

Det er frivillig å være på faceboook. Det er et valg du har tatt. Det er også gjort med et tastetrykk å filtrere folk slik at du kun ser det du ønsker å se. Du velger selv om du vil irritere deg over andres statuser og bilder. Du har alltid et valg!

Ikke slipp Jante inn på face! Han regjerer allerede mer enn nok i det virkelige liv. Det sitter et ekte menneske bak etthvert utlegg, bak hvert bilde og bak hver status. Vis respekt!

Gled deg over at folk vil dele litt av livet sitt med deg. Gled deg over alle som sender deg hverdagspostkort uten at du ber om det. Gled deg sammen med de som gleder seg så mye til helgen at de slenger med et visdomsord eller ti.

La Jante ligge igjen utenfor. La folk være folk. Vær en raus venn, så vil du selv bli møtt med raushet.

Christine – også kalt Otters

www.dinlifecoach.no