Jeg er den typen som ofte står med salat opp til albuene. Den typen som folk himler litt med øynene over. Det er aldri meningen, det bare skjer! Jeg trøster meg med at jeg var verre før, MYE verre.
Ikke for å skryte, men jeg tror jeg kan smykke meg med en ganske god rangering på norgestoppen i feil, i åpen klasse.
Læringskurven min har vært noe varierende, men jo større feil jeg har gjort, jo brattere læringskurve, så helt håpløs er jeg gudskjelov ikke.
I løpet av åra har jeg lært at det er greit å drite seg ut, det er ok å gjøre feil. ALLE gjør feil i større og mindre grad – noen er bare flinkere enn andre til å skjule det - men det er det vi gjør ETTERPÅ som er viktig! Det er viktig å rydde opp etter seg! Stå opp for deg selv og ta konsekvensene!
Mange liker ikke at andre gjør feil. Mange ser på andres feil som en svakhet og ikke som en del av å være menneske, som det jo egentlig er….og mange LETER etter feil hos andre.
Siden jeg er et menneske som har for vane å vasse i kinakål og ruccola så er jeg avhengig av at folka rundt meg er rause. At de liker meg selv om jeg ikke er feilfri. At de liker MEG, på godt og vondt.
DET ALLER viktigste jeg har lært til nå er:
KUN omgi meg med mennesker som unner meg mitt aller beste!
Jeg er BEINHARD i denne prioriteringen! Urokkelig! På grensen til manisk! Jeg ønsker ikke leke med alle, jeg ønsker kun å leke med de som ønsker å leke med MEG, og de som syntes feilene mine er helt greie.
Når ryddet du sist i venneskuffen DIN?
Når jeg rydder så rydder jeg aldri med kritiske, dømmende øyne. NIX, jeg rydder med rause, romslige øyne. Hvem gir meg overskudd? Hva gir disse menneske meg? Hva kan jeg gi dem? Fortjener vi hverandre? Hva kan vi gi hverandre? Får vi frem det beste i hverandre?
Heier vi på hverandre? Er vi rause mot hverandre? Er vi snille mot hverandre?
Resultatet? Jeg sitter med KREMEN av mennesker rundt meg! De beste FOR MEG! Jeg er kanskje på norgestoppen i feil, men jeg er jaggu på norgestoppen i topp omgangskrets også! Jeg er NM i heldig! VM i privilegert!
Folka mine heier på meg, og jeg heier på dem, uansett. Enkelt og greit!
Så moralen er, folkens:
Omgi deg KUN med mennesker som unner deg ditt aller beste!
……for da er det ikke så farlig om du tar deg en svømmetur i salaten i ny og ne…
Christine – også kalt Otters www.dinlifecoach.no
