juni | 2012 | ChristineOtterstad

Månedlige arkiver: juni 2012
- Magiske nattbad og stabburstrapper
  
  Posted at 8:00 pm by christineotterstad - også kalt Otters, on 28. juni 2012
  Er det stygt å si at jeg får litt angst av å tenke på sommerferien?
  
  Det er gått fire dager ut i skoleferien og sommerbudsjettet har allerede sprukket! Jeg har aldri vært noe økonomisk geni, men det er dyrt med ferie! Hadde det vært sommerferie to ganger i året hadde jeg glatt havna i «Luksusfellen» i beste sendetid!
  
  På under en uke har jeg vært med ungene på Aker brygge, Tusenfryd, Hoppeloppehelvete og kino. På fire dager! Hvorfor gjør jeg dette mot meg selv?
  
  Jeg vet svaret. Dessverre. Jeg er redd for at ungene (Gud forby) skal kjede seg.
  
  De har gledet seg så fælt til sommerferien. Jeg er livredd for å ikke innfri kravene om en kul sommer. Hva om de får arr på sjela fordi mora ikke var initiativrik nok? De må jo ha noe å fortelle når de kommer tilbake på skolen? Det er mitt ansvar!
  
  Mitt beste sommerminne er fra hytta til mormora mi. Hytta lå langt inne i indre enfold, der knott og mygg lever livets glade dager. Hver morgen, om været tillot det, satt vi på stabburstrappa og delte en banan før frokost. Vi delte en magisk stund, mormor og jeg. Så enkelt. Så riktig.
  
  Det beste sommerminnet til datteren min er den gangen hele familien bestemte seg for å nattbade. (Klokka var egentlig bare 22.00, men en femåring kan ikke klokka) Av alle tingene vi har gjort i sommerferiene, er det nattbadet som blir husket som magisk. Så enkelt. Så riktig.
  
  Jeg har begynt å lure på hvem jeg tilfredsstiller? Er det ungenes behov eller er det min egen samvittighet? Hvem pleaser jeg?
  
  Jeg har bestemt meg for å finne det ut i år. I år skal vi være på hytta. Punktum.
  
  Ungene skal få kjede seg litt. Dagene skal være late og lune. Jeg skal ta et glass hvitvin midt på dagen. Jeg skal få lest den boka jeg har hatt lyst til å lese i snart to år. Jeg skal være sammen med folka mine.
  
  Jeg skal ha nok av tid. Tid til å sitte på stabburstrappa og spise banan. Tid til å ta nattbad. Tid til å ha ferie.
  
  Hva er den største forskjellen på ferie og hverdag? Tid!
  
  Tid til å gjøre det du vil – uten å måtte please alle rundt deg. Om du vil loffe rundt i Europa, tøffe rundt i skjærgården eller dra på chartertur til Gran Canaria, så ta deg tid til å ha ferie. Ikke glem å ha ferie oppi alle planene dine.
  
  En av de vanligste replikkene jeg hører fra kundene mine er; «Jeg skulle ønske døgnet hadde fler timer». De mangler tid. De mangler en stabburstrapp å sette seg på i hverdagen.
  
  Mitt sommertips til deg er å roe ned. Kos deg med folka dine. Ta deg tid til å ha ferie. Ta deg tid til å sitte på stabburstrappa.
  
  Sommerminnene vil komme av seg selv. De ekte sommerminnene. De enkle. De viktige. Det er disse minnene som blir magiske – jeg lover.
  
  Jeg ønsker dere en rolig og magisk sommer – med eller uten stabburstrapp og nattbad.
  
  God sommer kjære venner 🙂
  
  Christine – også kalt Otters.
  
  www.dinlifecoach.no
  Share this:
  Twitter
  Facebook
  Lik dette:
  Lik Laster...
  | 5 kommentarer
- Kjenner du Jante?
  
  Posted at 8:55 pm by christineotterstad - også kalt Otters, on 25. juni 2012
  Da jeg var på kafeen i går kom det to ukjente damer bort til meg og sa: «Hei Otters, vi har kjøpt oss litt hverdagslykke vi!» Så smilte de om kapp med sola begge to. Vakre damene.
  
  Jeg ble så stolt – og glad! Tenk, de leser bloggen min, og jeg kjenner dem ikke engang! Jeg er kjendis! YES! På tide å få seg hemmelig telefonnummer! Pokker at de ikke spurte om autografen. Jeg kunne skrevet en hilsen – eller kanskje et visdomsord. I hvertfall noe klokt.
  
  Min første tanke var å ringe venninna mi og fortelle dette fantastiske som hadde skjedd. Men så kom jeg på at sånt gjør man ikke. Ringe og skryte av seg selv liksom? Makan! Får være måte på!
  
  Kjenner du Jante? Det gjør jeg. Jeg er oppvokst med loven hans. Janteloven bestemmer at jeg ikke kan bli for fornøyd med meg selv. At jeg ikke skal skryte for mye på facebook. At jeg ikke kan si for høyt at jeg er stolt av ungene mine. At jeg ikke kan tjene for mange penger. Om jeg skulle være så uheldig å tjene mange penger, så må jeg for Guds skyld ikke snakke om det, for da blir Jante irritert!
  
  Du kan godt påstå at du ikke kjenner Jante, men det tror jeg ikke noe på. Han bor i de fleste av oss. Vi ER Jante – alle samma!
  
  Jeg har en sønn som tegner som en ren kunstner. Jeg får ikke lov til å si det til noen. Tenk om noen syntes at jeg skryter av ham? Men jeg VIL skryte av ham! Jeg er jo stolt, for pokker!
  
  Til og med denne bloggen har fått kjenne på janteloven – av meg selv. Jeg har kviet meg for å fortelle hvor mange lesere jeg har, i tilfelle noen skulle syntes jeg skryter. Ganske spesiellt med tanke på at å ha lesere er hele poenget med en blogg! Men Jante tok et strupetak på meg og jeg slet med å komme meg løs.
  
  Vet du hva? Jeg er dritt lei hele Jante! Hva om vi gikk sammen og tok rotta på fyren? Vi tar`n! Røkla mot Jante! YEAH!
  
  Begynn med den Janten som bor i deg! Ta han først!
  
  Begynn å glede deg over den nye bilen til naboen. Unn venninna di den romantiske spa-helgen som du så sårt trenger selv. Vær stolt av andres unger når de blir tatt ut på kretslaget – selv om dine unger ikke kom med denne gangen. Gled deg på kollegaen din sine vegne selv om hun er flinkere enn deg – eller tynnere – eller har irriterende tykt, krøllete hår. Unn Justin Bieber all mulig suksess. Vær stolt av at Petter Stordalen tjener penger som gress og tør kle seg som en 16 åring!
  
  Start med å unne andre det beste, da vil du få det så mye bedre selv. Tenk så mye du slipper å irritere deg over. Tenk så mye du kan glede deg over.
  
  Den dagen du oppriktig gleder deg over andres medgang, selv om du selv føler motgang – DET er dagen da DIN Jante døde!
  
  Janteloven har fått lov til å regjere lenge nok nå. Den slutter med oss!
  
  ER DU MED?
  
  Christine – også kalt Otters
  
  Lurer du på hvilken blogg damene på kafèen hadde lest? Les her.
  Share this:
  Twitter
  Facebook
  Lik dette:
  Lik Laster...
  | 13 kommentarer
- Å spise en elefant
  
  Posted at 6:13 am by christineotterstad - også kalt Otters, on 21. juni 2012
  Hvordan har du det?
  
  Vedder på at du tenker; «Jo takk, det rusler og går. Jeg henger i stroppen. Ska`kke klage. Det er visst spådd regn til uka»
  
  Men nå spurte jeg om hvordan du har det sånn på ordentlig – sånn på alvor. Du skal få betenkningstid………………
  
  Nå som du har tenkt deg om så vedder jeg på at noen av dere har et par områder i livet som knirker litt. Kanskje er du lei jobben, eller føler deg litt ensom, eller befinner deg i et dårlig forhold, eller sliter med selvtilliten, eller kanskje noe helt annet.
  
  Ikke for å være slem, men du er ikke veldig unik. Du er i godt selskap av millioner av frustrerte mennesker. Overraskende mange av oss går rundt og er misfornøyde med enten med oss selv eller med tilværelsen- eller begge deler.
  
  Sett igjennom coachbrillene så er dette bittelitt flaks for meg- med tanke på at jeg aldri vil gå tom for kunder – men det er ikke like flaks for deg!
  
  Det de fleste sliter med er å vite hva de skal gjøre. Hvor starter man liksom?
  
  «Hvordan spiser man en elefant?» Jo, èn bit av gangen. Det nytter ikke å stappe hele elefanten i kjeften på èn gang. I beste fall vil du havne i Guiness rekordbok, i verste fall blir du kvalt.
  
  Uavhengig av om det er å få deg en kjæreste, bytte jobb eller slanke deg du vil starte å tygge på, så er det ett spørsmål du skal stille deg aller først.
  Dette spørsmålet er det viktigste du noen gang kommer til å få! Det er sant! Her kommer det: (trommehvirvel)
  
  HVA VIL DU HA?
  
  Hva vil du ha istedenfor det du har nå?
  
  De fleste av oss er forbanna gode på å vite hva vi ikke vil ha. Vi har full oversikt over alt i livet som ikke fungerer, som ikke er bra og som vi ikke ønsker å ha der!
  
  Du vil ikke være alene, du orker ikke maset fra gubben (eller mora di), du orker ikke jobben, eller du er ikke fornøyd med deg selv.
  
  Tenk deg at du går inn på et reisebyrå og begynner å ramse opp alle stedene du ikke vil reise til. Det funker dårlig.
  
  Du må faktisk fortelle reiselivsdamen hvilket land du ønsker å reise til, hvilken by, hvilket hotel og hvilket rom! Så konkret må bestillingen være for at du skal få den reisen du ønsker – og så konkret burde du være når du skal skaffe deg det du ønsker i livet ditt.
  
  For at du skal få det du ønsker, så må du vite hva du vil ha.
  
  Legg inn riktig bestilling – til deg selv – slik at når elefanten er ferdig spist – så vil du ende opp på riktig sted.
  
  Bon apetitt 🙂
  
  Christine – også kalt Otters
  Share this:
  Twitter
  Facebook
  Lik dette:
  Lik Laster...
  | 8 kommentarer
- Å suse innover marka…eller?
  
  Posted at 10:04 am by christineotterstad - også kalt Otters, on 18. juni 2012
  Skal jeg fortelle deg når jeg er aller mest lykkelig? (Nei, det er faktisk ikke når jeg spiser sjokolade, hopper i høyet eller shopper)
  
  Det er når jeg løper.
  
  Helst innover i østmarka. På små stier med røtter, jord og stein. Mokk alene. Bare skogen, ipoden og meg. Jo lengre innover jeg løper, jo mer stille står tiden. Jo mer stille tiden står, jo bedre føler jeg meg.
  
  Det strider egentlig i mot all fornuft at å være sliten, alene og våt på beina skal gjøre en kvinne på 38 lykkelig. Jeg har ofte lurt på om jeg er en sånn selvplager, men jeg har smerteterskel som en nyfødt kattunge på alle andre områder, så da ryker den teorien.
  
  Dette er ofte responsen når jeg forteller at jeg løper: «Så du løper du altså? Ja, jeg tenker å begynne og løpe igjen jeg også, men….» Og så blir resten av setningen hengende igjen i lufta – litt sånn til spott og spe – etterfulgt av forlegen sparking i grusen og flakkende blikk.
  
  Grunnen? Folk hater å løpe! Det er direkte vondt å løpe – det er vondt bare å snakke om det.
  
  Puppene spretter i retninger de ikke har godt av å sprette i, knærne knirker etter hjelp og lungene hvisker sårt om nåde og melkesyra er aldri langt unna. Mange føler seg som en løpende katastrofe! Mange er en løpende katastrofe.
  
  Som coach er det nå helt naturlig for meg å spørre:
  
  Om du hater å løpe – hvorfor løper du? Hvorfor driver du med noe du ikke liker? Why?
  
  Visste du at du ikke trenger å løpe?
  
  Å løpe er bra for kropp og sinn. Personlig elsker jeg det. Jeg tror nesten ikke jeg kunne levd uten. Men jeg er ikke deg!
  
  Ikke alle trenger å like å løpe! Du kan gjøre noe annet. Du kunne for eksempel gjøre noe du liker å gjøre?
  
  Når du gjør noe du liker – så er sjansen for at du fortsetter med det mye større enn når du presser deg til å gjøre noe du IKKE liker!
  
  Jeg hater får-i-kål! Blir kvalm bare av lukta. Tvinger jeg meg til å spise får-i-kål to ganger i uka? Nix, jeg spiser noe annet. Det finnes overraskende mye annen mat å velge mellom.
  Jeg kan heller ikke fordra å svømme. Når jeg tar med ungene på Bølerbadet så «glemmer» jeg badedrakta mi hjemme. Ungene blir så lei seg på mine vegne. Hver gang. (Pussig nok ligger det alltid tilfeldigvis en bok i veska mi) Jeg velger å ikke svømme. Det finnes så mye annet å velge mellom.
  
  Bare sånn i farta så kommer jeg på 20 forskjellige alternativer. Gå, danse, svømme, aerobic, klatre, yoga, boksing, step, sykle,fotball, håndball, innebandy, karate, tennis, ri, padle, ski, rulleski, skøyter, slalom, løfte vekter.
  
  Det er bedre at du danser zumba eller går to økter i uka, enn at du stadig vekk «glemmer» løpeskoa dine hjemme- eller rett og slett «glemmer» å løpe!
  
  Om du gjør noe du liker, så unngår du å bli en periodetrimmer som dukker opp på SATS og Elixia i januar – og som er støttemedlem resten av året. Du unngår å måtte trekke på deg tightsen uka før du skal på Gran Canaria (ferien kom litt brått på i år også) for så å få ditt livs verste joggetur rundt nabolaget – og ende opp med et ønske om å brenne hele jævla tightsen!
  
  Så moralen er , folkens: Gjør noe du liker å gjøre, for da kommer du til å fortsette med det!
  
  Hva liker du å gjøre?
  
  Ha en aktiv uke, med det du liker å gjøre 🙂
  
  Christine – også kalt Otters
  
  Følg Otters på facebook
  Share this:
  Twitter
  Facebook
  Lik dette:
  Lik Laster...
  | 2 kommentarer
- En hyllest til nerden
  
  Posted at 5:32 am by christineotterstad - også kalt Otters, on 15. juni 2012
  Da Big Brother kom på skjermen for første gang i 2001 satt jeg klistra til TVen.
  
  Det som fasinerte meg med Big Brother var hierarkiet inne i huset. Det tok ikke mange dagene før kule-gjengen var stiftet, mens nerdene ble tuslende litt sånn på utsiden. Anette og Rodney var selvutnevnte Barbie og Ken, mens Ramsey og Anne Mona sprengte grenser jeg har mest lyst til å glemme – og som i hundrevis av amerikanske fjortisfilmer – ble nerden glemt. Kule-gjengen var så opptatt av seg selv at de glemte nerden – og til min store fryd stakk nerde-Lars Joakim av med seiern! Ha-ha!
  
  Det samme skjedde på Robinson ekspedisjonen noen år senere. Lille, bleke nerde-Therese ble glemt bak sin egen dagbok. Imens løp slemme-Ihne rundt og laget pakter i hytt og pine. Nerde-Therese grusa slemme-Ihne i finalen. Ha-ha!
  
  Var du en sånn type som ble glemt? Var du av de ukule? Ble du tvunget av mora di til å gå på klassefest, da du aller helst ville være hjemme og se på Schrødingers katt på NRK? Hadde du mye å gå på når det gjaldt tiltrekningskraft på det motsatte kjønn? Valgte du å være sykkelruss fordi du sparte til ny pc? Var det fortsatt press i russedressen din 18.mai? Ville du heller tusle innover i marka med fiskestang enn å henge foran kiosken? Var du mest opptatt av hvilken oppløsning det var på bildene i pornobladene?
  
  Da var du sikkert en nerd.
  
  Denne bloggen er dedikert til deg. En hyllest til nerden! Til alle slags nerder. Fra den mest nærsynte datanerden til speidernerden til heavy metalnerden til politikernerden til korpsnerden til HiFinerden til modellflynerden. Til deg som ikke var av de kule, men som nå befinner deg i den bisarre situasjonen at nerder er blitt kule!
  
  Tenk å kunne våkne opp i 2012 og oppdage at nerder er in! HVOR KULT ER IKKE DET? Nok en gang stakk nerden avgårde med seier`n!
  
  DU VANT!
  
  Nå vil plutselig alle være nerder. Kule-gjengen kjøper seg nerdebriller, går i brune cordfløyelsebukser og ser på Big Bang Theory.
  
  Men det var DU som begynte, det var DU som banet vei og la lista for at det er kult å være annerledes. Det er kult å være seg selv.
  
  Du torde å være deg selv! Og nå er du en helt!
  
  Du var ikke sær eller rar, du var ikke en sosial taper eller håpløs. Du bare valgte å ikke følge flokken, du valgte å stole på at du er bra nok som du er. DU var en vinner! Du har vært en vinner hele tida! Det tok noen år, men endelig har kule-gjengen også forstått at det er kult å være nerd!
  
  Vær det selv. Stå for den du er. Vær den du har lyst til å være. Gjør som nerden og vær en vinner.
  
  Be yorself, because everyone else is taken. (Oscar Wilde)
  
  Christine – wanna-be-nerd
  Share this:
  Twitter
  Facebook
  Lik dette:
  Lik Laster...
  | 1 kommentar
- Selektiv hukommelse
  
  Posted at 12:33 pm by christineotterstad - også kalt Otters, on 13. juni 2012
  Sist jeg holdt foredrag var det ca 70 stk som satt og hørte på. Etter foredraget var det ca 20 stk som kom og sa de syntes det var bra. Det var èn som kom og sa at dette ikke var noe for henne. Gjett hvilken tilbakemelding jeg hang meg opp i….?
  
  Jeg har jobbet som instruktør i over 15 år. Timene mine er fulle av blide mennesker som stort sett er fornøyde. Gjett om jeg husker de gangene noen har kommet etter timen og ikke har vært fornøyd..?
  
  Jeg elsker å surre med vennene mine på facebook. Det hagler med morsomme og sprø kommentarer. En sjelden gang kan det komme en sur kommentar fra en som har en dårlig dag. Gjett hvilken ène kommentar som kan irritere meg i timesvis etterpå…?
  
  Da jeg begynte å skrive denne bloggen hadde jeg ikke i min villeste fantasi trodd jeg skulle få så fantastisk mange lesere. Jeg har fått ekstremt mye positiv feedback – og noe kritikk. Gjett hvilken feedback jeg går og tygger mest på…?
  
  Du begynner å ane et mønster her nå, ikke sant?
  
  Dette er hverdagen til de aller fleste av oss. Det er ofte dette vi sitter igjen med når kvelden kommer. Det er det vi velger å huske. Kritikken.
  
  Vi kan sitte i en medarbeidersamtale og få så mye skryt at ørene brenner og smilet lever sitt eget liv, men alikevel gå ut av møtet med angst i magen fordi vi fikk ÈN ting vi burde jobbe litt med.
  
  Når kollegaene spør om hvordan det gikk, så sier vi: «Jo, det gikk greit, men jeg må bli bedre på å holde plassen min ryddig. Pokker, jeg VISSTE han kom til å henge seg opp i det, den duste PETIMETERN!»
  
  Når vi tenker etter så er det forbanna urettferdig, for han har det mest rotete på plassen sin! Egentlig så har han aldri likt meg! Han er ute etter meg! Det har`n alltid vært! Rotehue kan han værra sjæl! Når jeg tenker (godt) etter så tror jeg han kalte meg et rotehue også!
  
  Alt det fine han sa – alt det han sa om pålitelig medarbeider, blid kollega og god arbeidsånd – er glemt. Glemt til fordel for èn kommentar. Og det irriterende er at noen ganger (bare noen) – så kanskje stemmer tilbakemeldingene bittelitt også?
  
  Det kan være litt greit å tenke litt over hva du kan lære av slike tilbakemeldinger (så lenge de er konstruktive) før du velger å ta den mentale turen ned i kjeller`n og henter renneløkka.
  Jeg har faktisk begynt å velge selv hvilke tilbakemeldinger jeg skal bry meg om og hvilke jeg rett og slett ignorerer.
  
  Noen kan jeg lære av, de fra sjefen eller fra folk som kjenner meg godt. Men de som bare er skudd i blinde, de som blir slengt ut på facebook eller slengt ut av et åpenbart negativt menneske, ignorerer jeg glatt.
  
  Jeg velger å være selektiv i hva jeg gidder å huske. Det kalles selektiv hukommelse!
  
  Jeg setter det på skulder`n og knipser det bort! 🙂 Det er sant! Ikke bare mentalt altså, jeg plasserer bokstavelig talt dritt-kommentaren oppå den venstre skulderern min og knipser løs! (Mulig det bare er et tidsspørsmål før de i hvite frakker kommer og henter meg, men det funker faktisk som rakker`n! Bare prøv!)
  
  Tenk så mye du klarer, får til og fikser i løpet av en dag, bare fordi du er flink! Fokuser på alle disse postitve tingene, i motsetning til de få negative, så blir det så mye enklerer å være deg.
  Velg å ha selektiv hukommelse! Sett det på skulder`n og knips det bort!
  
  Christine – også kalt Otters
  
  www.dinlifecoach.no
  Share this:
  Twitter
  Facebook
  Lik dette:
  Lik Laster...
  | 3 kommentarer
- Monday morning blues
  
  Posted at 8:27 am by christineotterstad - også kalt Otters, on 11. juni 2012
  Før hatet jeg mandager. Jeg begynte allerede på søndag å psyke meg ned. Jeg gruet meg til søndager også, for det var dagen før mandag. Jeg psyket meg så til de grader ned at jeg faktisk slet med å sove natt til mandag. Resultatet var at jeg hver eneste mandag følte jeg meg direkte syk.
  
  Dette smittet selvfølgelig over på resten av familien. Familien Otters var litt av et lystig syn mandags morgen, det skal jeg love deg. Familien Osbourne ville fremstått som søndagsskolebarn i forhold!
  
  Jeg skulle bli ganske godt oppe i 30 åra før jeg forstod at jeg faktisk tenkte meg syk. Hver søndag kveld la jeg lista for uka som kom. Hver søndag kveld la jeg inn en bestilling – til meg selv.
  
  Jeg bestilte en bedriten uke. Og tro det eller ei, det fikk jeg også! HA! Jeg fikk rett! Igjen! Hva sa jeg? Visste jeg det ikke, at det kom til å gå på tryne på det møtet? Visste jeg det ikke, at jeg ville glemme PC-en og matpakka hjemme? Jeg følte det allerede søndag kveld! Snakk om å være synsk!
  
  Overaskende mange av oss er synske. Vi får alltid rett! Noen skylder på engler, andre skylder på mannen (uten sammenligning forøvrig) mens andre skylder på uflaks. Selvbestemt uflaks.
  
  Veldig mange av oss er en selvutnevnt Donald Duck. Typisk meg å ha uflaks, liksom! Men burde vi ikke heller utnevne oss til Anton? Når vi først legger inn bestillingen?
  
  Mormoren min er som nevnt veldig klok, og hun sier ofte til meg: «Hvorfor gå i den samme begravelsen to ganger?»
  
  Dette et blitt et av mine alle viktigste leveregler.
  
  La oss si at møtet på jobben faktisk går til helvete. Er det da noe poeng å gå og grue seg på forhånd i tillegg? Hvor sterk er du til å ta en utfordring om du på forhånd har psyket deg ned i kjeller `n? Hvor ressurssterk er du til å konfrontere sjefen din mandag morgen om du har brukt søndagen på å se for deg de forferdeligste scenarier?
  
  Vi kan ikke slutte å tenke (med mindre du faktisk er medlem av fam. Osbourne) Men vær kresen på hva du velger å tenke. Vil du tenke som Donald eller vil du tenke som Anton?
  
  DU velger hver forbanna tanke du har i hodet! Hver eneste èn! Og vet du hva? Over 90% av de tankene du hadde i går, har du også i dag!
  
  Kanskje på tide å bytte ut et par? Kanskje på tide å tenke noe nytt? Tenk deg ressurssterk!
  
  Jeg starter hver eneste dag, også mandags morgen, men denne setningen, inni meg: «Jeg er frisk som en fisk! Dette blir en FIN dag!»
  
  Det er faktisk helt sant. Jeg er klar over at jeg er rar, men hvem bryr seg? Når bestillingen er lagt inn – til meg selv- kan jeg møte dagen, frisk som en fisk 🙂
  
  Søndagen brukes til andre ting enn å grue seg til uka. Jeg orker ikke ta bekymringene på forskudd, jeg gidder ikke grue meg lenger, livet er for kort. Det er lite jeg får gjort på en søndagskveld uansett, bortsett fra å tenke meg ressurssterk da 😉
  
  Legg inn riktig bestilling for uka, for uansett hva du bestiller, så vil du få rett!
  
  God uke!
  
  Christine – også kalt Otters www.dinlifecoach.no
  Share this:
  Twitter
  Facebook
  Lik dette:
  Lik Laster...
  | 3 kommentarer
- Hverdags-Klanen
  
  Posted at 6:59 am by christineotterstad - også kalt Otters, on 8. juni 2012
  Jeg var i syklubb i går. Nå skal det sies at ingen av oss noen gang har satt våre ben i en symaskin. Jeg vet virkelig ikke hvorfor det er viktig å skryte på seg at man syr. I hvert fall ikke når H&M ligger på hvert eneste gatehjørne.
  
  Syklubben vår inneholder 7 spreke SATS-instruktører. Vi har holdt sammen siden tidenes morgen, eller nærmere bestemt i snart 15 år.
  
  I går ble jeg minnet på noe superviktig.
  
  Jeg satt og så på disse jentene jeg har kjent nå i så mange år og kjente hvor utrolig heldig jeg er. Der satt vi, nok en gang, og fortalte om livene våre og var glade for å være sammen.
  
  Flere av oss har store greier i livene våre for tiden. Sånne voksen-ting. Sånne ting som alle har, men få snakker om. Slike ting som kan slite litt.
  
  Syklubben vår er en ventil i hverdagen, der vi slipper løs trykk. En oase i en hverdagsørken. Vi er en heiagjeng. Vi heier på hverandre, backer hverandre opp! Vi er Hverdags-Klanen! (som overhodet ikke har noe med forball å gjøre, bare så det er sagt!)
  
  Det å ha en heiagjeng i hverdagen er utrolig godt! Om det er gubben, barna, broren, postmannen eller kollegaer som heier, er egentlig ikke så farlig, det viktigste er at de er der – og heier!
  
  Hvem heier på deg? Jeg skal vedde på at når du først setter deg ned og tenker etter, så er det overraskende mange. Mange har du kanskje aldri tenkt over?
  Hva med han i kassa på Rimi som alltid smiler og ønsker deg en god dag? Hva med naboen som tar med avisen hver morgen og legger den på matta di? Eller hva med hun på kaffebaren som har lært seg at når du viser morratrynet ditt så er det bare å sette i gang å lage en enkel latte på lettmelk? Disse menneskene heier på deg når du er opptatt med hverdagen din. Begynn å legg merke til det!
  
  Jeg er sikker på at du heier du også. Jeg er sikker på at du lytter når en venn snakker, og at du smiler bredt når du endelig får kaffen din, og kanskje du tar en ekstra telefon når du ser at venninnen din trenger det.
  
  Jo mer du heier på andre i hverdagen, jo større blir heiagjengen din også.
  
  Noen heiagjenger er nærere enn andre, men det har i prinsipper ikke noe å si, for hvert enkelt menneske, enten det er postmannen eller bestevenninna di, danner til sammen en hel gjeng. En Hverdags-Klan!
  
  I dag skal jeg ned på kontoret og heie litt på coachkundene mine. Deretter skal jeg gå en tur og heie på en venninne.
  
  Hvem skal du heie på i dag?
  
  Til Hverdags-Klanen min; tusen takk for at dere er der og heier meg frem, dere er uvurderlige! 🙂
  
  Christine – også kalt Otters www.dinlifecoach.no
  Share this:
  Twitter
  Facebook
  Lik dette:
  Lik Laster...
  | 3 kommentarer
- Gjerrige tanter og dramatiske venninner
  
  Posted at 5:02 pm by christineotterstad - også kalt Otters, on 5. juni 2012
  De fleste familier har ett irriterende familiemedlem. Kanskje en eller annen onkel som alltid blir dritings i familieselskaper eller en tante med munndiarè som alle frykter å ende opp ved siden av på julaften.
  
  De fleste jenter har ei venninne som alltid må klage eller lage drama. Eller som kan sende de spydigste kommentarer på en elegant innpakket måte slik at du ikke kommer på hva du burde svart før dagen etter. Og da er det for sent.
  
  De fleste arbeidsplasser har èn tverr surpump som sprer negative vibber, og kanskje til og med vond lukt.
  
  Noen mennesker går vi rett og slett ikke så bra sammen med. De irriterer fletta av oss! Dette er helt normalt, de fleste av oss opplever dette.
  
  Når disse menneskene er en del av en gruppe, så er det ikke alltid lett å kutte de helt ut. Ofte må du forholde deg til tanta di i familieselskaper eller venninna di i syklubber. Vi kommer liksom ikke unna.
  
  Det som er paradoksalt er at disse menneskene får ekstreme mengder med oppmerksomhet – av oss. Det er litt morsomt at disse menneskene som irriterer oss mest får masse oppmerksomhet. Samtidig får alle de andre menneskene i livet vårt, de ukompliserte, greie og reale menneskene omtrent ingen oppmerksomhet.
  
  Når denne venninna kanskje ikke dukker opp i syklubb, hva er vanligst å gjøre da? Jo, da snakker vi om henne. Endelig kan vi få luftet frustrasjonen! Endelig kan vi få snakket sånn ordentlig sammen, om henne.
  Når tanta ringer og sier hun har rota bort TT-kortet sitt (og er for gjerrig til å betale full taxipris) hva gjør vi da? Jo, da snakker vi om hvor deilig det er at hun ikke kom i år. Endelig kan vi andre få sagt noe, liksom. «Husker du den gangen hun smøyg et kyllinglår i veska si? Stjeler gjør hun også! Hun som bokstavelig talt har madrassen full av gryn!»
  
  Vi kaster bort masse tid på disse menneskene, selv når de ikke er der! Vi fokuserer på disse menneskene, lar de oppta dyebar plass i livene våre og i hodene våre, og det er vi som insisterer på å ha de der, ikke de! DE VET IKKE ENGANG OM DET!
  
  Jo mer du fokuserer på en ting, jo større virker den. Jo mer du fokuserer på en negativ ting, jo mer negativ virker den. Det du fokuserer på får du mer av!
  
  Slipp fokuset! Fokuser heller på de menneskene som fortjener din tid, din fokus og din oppmerksomhet. Bruk tida på de som gir deg noe positivt!
  
  Og vet du hva? Da vil du sansynligvis oppdage at de som irriterte fletta av deg før, ikke er så irriterende lenger, fordi du ikke lar dem oppta dyrebar plass i livet ditt – og i hodet ditt.
  
  Velg hvem du skal bruke tiden din på, det er ikke alltid gamle tanter og slitsomme venninner trenger å ta plass i hodet ditt – det er opp til deg 🙂
  
  Christine – også kalt Otters www.dinlifecoach.no
  Share this:
  Twitter
  Facebook
  Lik dette:
  Lik Laster...
  | 0 kommentarer
- Å være modig…og redd
  
  Posted at 7:40 pm by christineotterstad - også kalt Otters, on 3. juni 2012
  For en tid tilbake var det en god venn som sa til meg at han syntes jeg er modig. Dette ble jeg gående og tygge på i dagevis. Modig? Jeg som fortsatt har traumatiske mareritt om Pompel og Pilt. For ikke å snakke om at jeg er mørkeredd, har høydeskrekk og er nok over gjennomsnittet redd for måker.
  
  Jeg er ofte redd! Dritredd! Jeg har brukt mye av de siste fem årene mine på å være redd. Jeg har tatt store, skumle valg. Jeg har gjort masse ting jeg ikke har kunnet fra før, og jeg har vært så langt utenfor komfortsonen min at jeg har hatt problemer med å finne den igjen.
  
  Jeg har faktisk innimellom vært så redd at jeg oppriktig talt har tenkt at jeg kanskje kan dø av det! Det er ikke sikkert det er så uvanlig å dø av skrekk? Jeg mener, folk dør jo som fluer av både kjedsomhet og latter så hvorfor ikke av skrekk?
  
  Da jeg hadde gått og tygget på dette med å være modig i noen dager, så forsto jeg at det modigste jeg kan gjøre er å være redd. Når jeg gjør ting til tross for at jeg er redd, så er jeg modig.
  
  Vi mennesker er ofte redde for å være modige! Vi er så forbanna redde for å være redde! JA, det er ubehagelig å være redd. JA, det er ubehagelig å være utenfor komfortsonen. Men om du skal sulle rundt inne i din lille, trygge komfortsone hele livet så kommer du ingen vei!
  
  Du vil ikke komme videre fordi det skjer ingenting på innsiden av komfortsonen din. Ingenting!
  
  Det er skummelt å ta grep når du slutter å elske noen. Det er skummelt å bli forelsket i noen. Det er skummelt å skifte jobb. Det er skummelt å innse at du ikke er fornøyd med livet ditt.
  
  Datteren min er den modigste jeg vet om. I hele sitt liv har hun hatt en ganske tøff angst. Helt fra hun var ganske liten har hun gjort redselen til sin venn.Hun ser den rett i øynene uten å blunke! Hun gjør ting hun er redd for hele tida. Hun er modigere enn den tøffeste politimann, fordi hun fronter sine egne redsler,og ikke bare andres! Jeg er så stolt! Komfortsonen til datteren min begynner å bli større enn mange av de med livslang erfraing. Fordi hun tør å være redd, og modig!
  
  Når du er redd så betyr det ekstra mye for deg, og da smaker seier` n ekstra godt når du vinner. Når du vinner over deg selv! Vær modig for deg selv! Det er dine valg, ditt liv og ikke minst din komfortsone!
  
  Du er modig når du endelig tør å si i mot mora di, du er modig når du tør å sende tilbake dårlig vin eller en lunken latte på en restaurant, du er modig når du åpner hjertet ditt for en annen og du er modig når du ber sjefen din om lønnsforhøyelse.
  
  Det modigste jeg har gjort på lang tid er å innrømme i denne bloggen at jeg er modig! Jeg er dritmodig! (og litt redd)
  
  Så moralen er folkens: Vær modig og redd! Disse to egenskapene vil presse deg ut av en hemmende komfortsone, og det er der mulighetene ligger! Du er ansvarlig for din egen lykke og du er ansvarlig for det livet du lever. Ingen andre kan være modige for deg!
  
  Og jeg lover deg, du vil ikke dø av det! (tror jeg da)
  
  Jeg ønsker deg en modig uke, med utvidet komfortsone 🙂
  
  Tusen takk til min venn. Du vet hvem du er.
  
  Christine – også kalt Otters! www.dinlifecoach.no
  Share this:
  Twitter
  Facebook
  Lik dette:
  Lik Laster...
  | 9 kommentarer
← Eldre innlegg
- Merke
- Nylige innlegg
- Christine Otterstad
  
  Christine Otterstad
- Follow ChristineOtterstad – også kalt Otters on WordPress.com
- Arkiv
  - desember 2017
  - november 2017
  - oktober 2017
  - mars 2017
  - februar 2017
  - januar 2017
  - oktober 2016
  - september 2016
  - april 2016
  - mars 2016
  - februar 2016
  - januar 2016
  - desember 2015
  - november 2015
  - oktober 2015
  - september 2015
  - august 2015
  - juli 2015
  - mai 2015
  - april 2015
  - mars 2015
  - februar 2015
  - januar 2015
  - desember 2014
  - november 2014
  - oktober 2014
  - september 2014
  - august 2014
  - juli 2014
  - juni 2014
  - mai 2014
  - april 2014
  - mars 2014
  - februar 2014
  - januar 2014
  - november 2013
  - oktober 2013
  - september 2013
  - august 2013
  - juli 2013
  - juni 2013
  - mai 2013
  - april 2013
  - mars 2013
  - februar 2013
  - januar 2013
  - desember 2012
  - november 2012
  - oktober 2012
  - september 2012
  - august 2012
  - juli 2012
  - juni 2012
  - mai 2012
- Mest sette innlegg & sider
  - Les mer om Christine Otterstad
  - Du dør bare èn gang!