For en tid tilbake var det en god venn som sa til meg at han syntes jeg er modig. Dette ble jeg gående og tygge på i dagevis. Modig? Jeg som fortsatt har traumatiske mareritt om Pompel og Pilt. For ikke å snakke om at jeg er mørkeredd, har høydeskrekk og er nok over gjennomsnittet redd for måker.
Jeg er ofte redd! Dritredd! Jeg har brukt mye av de siste fem årene mine på å være redd. Jeg har tatt store, skumle valg. Jeg har gjort masse ting jeg ikke har kunnet fra før, og jeg har vært så langt utenfor komfortsonen min at jeg har hatt problemer med å finne den igjen.
Jeg har faktisk innimellom vært så redd at jeg oppriktig talt har tenkt at jeg kanskje kan dø av det! Det er ikke sikkert det er så uvanlig å dø av skrekk? Jeg mener, folk dør jo som fluer av både kjedsomhet og latter så hvorfor ikke av skrekk?
Da jeg hadde gått og tygget på dette med å være modig i noen dager, så forsto jeg at det modigste jeg kan gjøre er å være redd. Når jeg gjør ting til tross for at jeg er redd, så er jeg modig.
Vi mennesker er ofte redde for å være modige! Vi er så forbanna redde for å være redde! JA, det er ubehagelig å være redd. JA, det er ubehagelig å være utenfor komfortsonen. Men om du skal sulle rundt inne i din lille, trygge komfortsone hele livet så kommer du ingen vei!
Du vil ikke komme videre fordi det skjer ingenting på innsiden av komfortsonen din. Ingenting!
Det er skummelt å ta grep når du slutter å elske noen. Det er skummelt å bli forelsket i noen. Det er skummelt å skifte jobb. Det er skummelt å innse at du ikke er fornøyd med livet ditt.
Datteren min er den modigste jeg vet om. I hele sitt liv har hun hatt en ganske tøff angst. Helt fra hun var ganske liten har hun gjort redselen til sin venn.Hun ser den rett i øynene uten å blunke! Hun gjør ting hun er redd for hele tida. Hun er modigere enn den tøffeste politimann, fordi hun fronter sine egne redsler,og ikke bare andres! Jeg er så stolt! Komfortsonen til datteren min begynner å bli større enn mange av de med livslang erfraing. Fordi hun tør å være redd, og modig!
Når du er redd så betyr det ekstra mye for deg, og da smaker seier` n ekstra godt når du vinner. Når du vinner over deg selv! Vær modig for deg selv! Det er dine valg, ditt liv og ikke minst din komfortsone!
Du er modig når du endelig tør å si i mot mora di, du er modig når du tør å sende tilbake dårlig vin eller en lunken latte på en restaurant, du er modig når du åpner hjertet ditt for en annen og du er modig når du ber sjefen din om lønnsforhøyelse.
Det modigste jeg har gjort på lang tid er å innrømme i denne bloggen at jeg er modig! Jeg er dritmodig! (og litt redd)
Så moralen er folkens: Vær modig og redd! Disse to egenskapene vil presse deg ut av en hemmende komfortsone, og det er der mulighetene ligger! Du er ansvarlig for din egen lykke og du er ansvarlig for det livet du lever. Ingen andre kan være modige for deg!
Og jeg lover deg, du vil ikke dø av det! (tror jeg da)
Jeg ønsker deg en modig uke, med utvidet komfortsone 🙂
Tusen takk til min venn. Du vet hvem du er.
Christine – også kalt Otters! www.dinlifecoach.no
9 tanker om “Å være modig…og redd”
Monica
Flott skrevet 🙂 Kjente meg god igjen, men har aldri tenkt på meg selv som modig i livets utfordringer…men du fikk meg til å reflektere nå..TUSEN TAKK 🙂
Tilbaketråkk: Komfortzon | Lev nå
jobbsøker2be
Mot er IKKE å gjøre ting uten å være redd, det kan fort være dumskap.
Mot er å gjøre ting, fordi du vil oppnå noe, selv om du er redd.
Takk, Christine, fordi du inspirerer meg til å ta steget!
Adjø til jobb, arbeidsgiver og ikke minst kollegaer jeg har delt over et kvart decennium av mitt liv med.
Jeg vet ikke hvor det bringer meg, men … up and away! 😀
christineotterstad
Da er det bare å ønske deg lykke til på reisen 🙂 Se opp og frem, det er der fremtiden ligger
Anonym
Veldig bra perspektiv
lisaelskerarvid
Fin blogg;)
christineotterstad
Takk 🙂
christineotterstad
Takk for det, Hege.Glad du liker den!
Ikke for å være gledesdreper, men det er mulig den lottogevinsten lar vente litt på seg, så jeg har mest trua på den omdisponeringen 😉
kanskje vi ses 🙂
Hege
Fantastisk å lese bloggene dine, Christine! Gleder meg hver gang Hanne deler med oss i allmuen.
Når jeg vinner i lotto skal jeg hyre deg inn som coachen min, kanskje jeg gjør det FØR jeg vinner også, må bare omdisponere litt…
Rimelig sikker på at du klarer å se bedre inn i huet mitt enn noen med psyk i jobbtittelen sin!