ChristineOtterstad – også kalt Otters

Sist jeg holdt foredrag var det ca 70 stk som satt og hørte på. Etter foredraget var det ca 20 stk som kom og sa de syntes det var bra. Det var èn som kom og sa at dette ikke var noe for henne. Gjett hvilken tilbakemelding jeg hang meg opp i….?

Jeg har jobbet som instruktør i over 15 år. Timene mine er fulle av blide mennesker som stort sett er fornøyde. Gjett om jeg husker de gangene noen har kommet etter timen og ikke har vært fornøyd..?

Jeg elsker å surre med vennene mine på facebook. Det hagler med morsomme og sprø kommentarer. En sjelden gang kan det komme en sur kommentar fra en som har en dårlig dag. Gjett hvilken ène kommentar som kan irritere meg i timesvis etterpå…?

Da jeg begynte å skrive denne bloggen hadde jeg ikke i min villeste fantasi trodd jeg skulle få så fantastisk mange lesere. Jeg har fått ekstremt mye positiv feedback – og noe kritikk. Gjett hvilken feedback jeg går og tygger mest på…?

Du begynner å ane et mønster her nå, ikke sant?

Dette er hverdagen til de aller fleste av oss. Det er ofte dette vi sitter igjen med når kvelden kommer. Det er det vi velger å huske. Kritikken.

Vi kan sitte i en medarbeidersamtale og få så mye skryt at ørene brenner og smilet lever sitt eget liv, men alikevel gå ut av møtet med angst i magen fordi vi fikk ÈN ting vi burde jobbe litt med.

Når kollegaene spør om hvordan det gikk, så sier vi: «Jo, det gikk greit, men jeg må bli bedre på å  holde plassen min ryddig. Pokker, jeg VISSTE han kom til å henge seg opp i det, den duste PETIMETERN!» 

Når vi tenker etter så er det forbanna urettferdig, for han har det mest rotete på plassen sin! Egentlig så har han aldri likt meg! Han er ute etter meg! Det har`n alltid vært! Rotehue kan han værra sjæl! Når jeg tenker (godt) etter så tror jeg han kalte meg et rotehue også!

Alt det fine han sa – alt det han sa om pålitelig medarbeider, blid kollega og god arbeidsånd – er glemt. Glemt til fordel for èn kommentar. Og det irriterende er at noen ganger (bare noen) – så kanskje stemmer tilbakemeldingene bittelitt også?

Det kan være litt greit å tenke litt over hva du kan lære av slike tilbakemeldinger (så lenge de er konstruktive) før du velger å ta den mentale turen ned i kjeller`n og henter renneløkka.
Jeg har faktisk begynt å velge selv hvilke tilbakemeldinger jeg skal bry meg om og hvilke jeg rett og slett ignorerer.

Noen kan jeg lære av, de fra sjefen eller fra folk som kjenner meg godt. Men de som bare er skudd i blinde, de som blir slengt ut på facebook eller slengt ut av et åpenbart negativt menneske, ignorerer jeg glatt.

Jeg velger å være selektiv i hva jeg gidder å huske. Det kalles selektiv hukommelse!

Jeg setter det på skulder`n og knipser det bort!  🙂 Det er sant! Ikke bare mentalt altså, jeg plasserer bokstavelig talt dritt-kommentaren oppå den venstre skulderern min og knipser løs! (Mulig det bare er et tidsspørsmål før de i hvite frakker kommer og henter meg, men det funker faktisk som rakker`n! Bare prøv!)

Tenk så mye du klarer, får til og fikser i løpet av en dag, bare fordi du er flink! Fokuser på alle disse postitve tingene, i motsetning til de få negative, så blir det så mye enklerer å være deg.
Velg å ha selektiv hukommelse! Sett det på skulder`n og knips det bort!

Christine – også kalt Otters

www.dinlifecoach.no