Hvordan har du det?
Vedder på at du tenker; «Jo takk, det rusler og går. Jeg henger i stroppen. Ska`kke klage. Det er visst spådd regn til uka»
Men nå spurte jeg om hvordan du har det sånn på ordentlig – sånn på alvor. Du skal få betenkningstid………………
Nå som du har tenkt deg om så vedder jeg på at noen av dere har et par områder i livet som knirker litt. Kanskje er du lei jobben, eller føler deg litt ensom, eller befinner deg i et dårlig forhold, eller sliter med selvtilliten, eller kanskje noe helt annet.
Ikke for å være slem, men du er ikke veldig unik. Du er i godt selskap av millioner av frustrerte mennesker. Overraskende mange av oss går rundt og er misfornøyde med enten med oss selv eller med tilværelsen- eller begge deler.
Sett igjennom coachbrillene så er dette bittelitt flaks for meg- med tanke på at jeg aldri vil gå tom for kunder – men det er ikke like flaks for deg!
Det de fleste sliter med er å vite hva de skal gjøre. Hvor starter man liksom?
«Hvordan spiser man en elefant?» Jo, èn bit av gangen. Det nytter ikke å stappe hele elefanten i kjeften på èn gang. I beste fall vil du havne i Guiness rekordbok, i verste fall blir du kvalt.
Uavhengig av om det er å få deg en kjæreste, bytte jobb eller slanke deg du vil starte å tygge på, så er det ett spørsmål du skal stille deg aller først.
Dette spørsmålet er det viktigste du noen gang kommer til å få! Det er sant! Her kommer det: (trommehvirvel)
HVA VIL DU HA?
Hva vil du ha istedenfor det du har nå?
De fleste av oss er forbanna gode på å vite hva vi ikke vil ha. Vi har full oversikt over alt i livet som ikke fungerer, som ikke er bra og som vi ikke ønsker å ha der!
Du vil ikke være alene, du orker ikke maset fra gubben (eller mora di), du orker ikke jobben, eller du er ikke fornøyd med deg selv.
Tenk deg at du går inn på et reisebyrå og begynner å ramse opp alle stedene du ikke vil reise til. Det funker dårlig.
Du må faktisk fortelle reiselivsdamen hvilket land du ønsker å reise til, hvilken by, hvilket hotel og hvilket rom! Så konkret må bestillingen være for at du skal få den reisen du ønsker – og så konkret burde du være når du skal skaffe deg det du ønsker i livet ditt.
For at du skal få det du ønsker, så må du vite hva du vil ha.
Legg inn riktig bestilling – til deg selv – slik at når elefanten er ferdig spist – så vil du ende opp på riktig sted.
Bon apetitt 🙂
Christine – også kalt Otters
8 thoughts on “Å spise en elefant”
Ann-Margreth
Nå kan man jo velge å lese slikt å tenke at det er et snev av «dette handler jo om meg»….
Må si det traff blink i hvert fall siden dette var vårt tema dagen før.
De små grå suger til seg og jeg ser frem imot neste time :o)
christineotterstad
det gjør jeg også, Ann-Margreth 🙂
Anonym
Jeg vet veldig godt hva jeg ønsker meg, men må alltid slåss med nebb og klør for å få det. Er lei av å slåss for alt. Når kan jeg få et liv uten disse evige slåsskampene for hver minste ting?
christineotterstad
Det er det kun du som kan svare på, kjære deg 🙂 Du får det når du bestemmer deg for å ikke se på livet som en slåsskamp, men som en utfordring. Ja, jeg vet det er klisjekatig å si noe sånt, men tro meg, dette er egenerfart:)
Kanskje du ville likt å snakke med en coach? 😉
Maryellen
"Não vergonha na cara" nem em qualquer outro sÃtio! Uma vergonha completa! Uma ignomÃnia! Um opróbrio! E nós a ags.utarmone.. Shame on us – dizem os ingleses e muito bem vergonha para cima de nós!
Maria Rygge
Til Inger Johanne: Hvis jeg kom til «det er ingen mulighet for å få det» så ville jeg ikke endre ønsket. Jeg ville lett etter HVORFOR jeg ønsket meg det jeg ønsket meg. Hvilke følelser jeg trodde det ville gi meg. Hvordan jeg kunne oppnå de følelsene, få LITT av ønsket, eller komme nærmere det. Og evt jobbet med følelsen av å ikke fortjene (hvis den var tilstede).
Inger Johanne :)
Men når man vet hva man vil ha, og det ikke finnes noen mulighet til å få det – så man må tvinge seg selv til å endre ønske (motvillig); hva er spørsmålet da?
christineotterstad
Når du spør deg selv om hva du vil ha, så vil du også finne ut om det lar seg gjøre å få det eller ikke. Det er en konsekvens av å stille seg dette spørsmålet. Det er da enklere å forholde seg til det og la det ligge, evt finne alternativer, enn å svime rundt å tåka og være misfornøyd uten å vite hvorfor.
Jeg har skrevet en ny blogg om akkurat dette, så følg med 😉 Og lykke til