De siste ukene har jeg drevet research. Alle jeg har snakket med har fått det samme spørsmålet: Når føler du deg ensom?
Topp 6 på når folk føler seg mest ensomme:
- Når de sitter hjemme sammen med mannen eller kona si (Denne taler for seg selv)
- På kafè og kino
- I sosiale sammenhenger som fest, middagsselskaper, jenteklubber etc
- I «femte hjulet på vogna»-situasjoner
- På søndager (både single og gifte føler dette)
- På IKEA sammen med hundrevis av par og familier
Dette betyr at ensomhet ikke bare bør sammenlignes med å være alene. Nesten ingen har svart at de føler seg ensomme når de er alene! Stort sett bare når de er sammen med andre folk. I hvert fall sånn på kort sikt.
Min kloke venninne, Bente, sa noe smart: «Jeg tror jeg hadde følt meg ensom om jeg måtte begynne på Engleskolen! De er så innmari forskjellig fra meg!»
AHA! Det gikk et lys opp for meg! Ensomhet er ofte manglende felles verdisyn! Ensomhet bunner ofte i manglende fellesskapsfølelse! Det må ha vært sånn Thomas Alva Edison følte da han fant opp lyspæra!
Ensomhet er ikke lengsel etter selskap, men en lengsel etter beslektede sjeler. Marilyn French
Jeg tror mange forveksler ensomhet med lengsel. En lengsel etter en tvillingsjel. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på en kjæreste, men en venn som forstår deg.
Før følte jeg meg ofte ensom. Jeg kunne ikke forstå hvorfor. Jeg var jo sjelden alene. En av grunnene var at jeg følte meg ikke trygg sammen med folka jeg var sammen med. Det var andre grunner også. Jeg trodde alle andre var på hemmelige fester uten meg. Alle levde et mer spennende liv enn meg – trodde jeg. Jeg ser også nå at jeg var et lite raust menneske.
Lite rause mennesker passer sjelden inn fordi de ofte føler at det er noe feil med alle andre. De tåler ikke at andre har et annet syn på ting. Sånt blir man ensom av i lengden!
Ironisk nok er jeg mye mer alene nå enn før, men jeg føler meg sjelden ensom. Det handler mye om å være trygg i meg selv. Det å trives med å være bare meg.
Mormora mi er det mest rause mennesket jeg kjenner. Hun trives med alle typer mennesker. Hun ser selskap i alle. Når mormor og jeg er sammen trenger vi ikke utveksle ett eneste ord. Vi har alltid kunnet sitte i timevis og drevet med våre egne saker – samtidig er lufta fylt av en felles forståelse og trygghet. Dette er tosomhet på sitt beste! Mormor og jeg er tvillingsjeler – om noe slikt finnes.
Ensomhet trenger med andre ord ikke fylles med ord, den kan fylles med en fellesskapsfølelse. Det er nok derfor jeg aldri føler meg ensom når katten min kryper malende opp i fanget mitt. Dyr kan fylle den tommeste ensomhet!
ALLE har kjent på ensomhet. Barn, ungdom, voksne, gamle, fattige, rike, populære og upopulære. Men det betyr ikke at det er farlig å føle seg ensom, det betyr at det er vanlig! Vi har nå engang fått utlevert et helt spekter av følelser – så hvorfor skal vi ikke også kunne kjenne på ensomheten innimellom? Det er ikke farlig å kjenne seg ensom!
Ensomhet er ikke en sykdom, det er en følelse. Alle følelser begynner med èn tanke – og du bestemmer hver eneste tanke du har i hodet!
OM du bruker mye tid på å føle deg ensom – så gjør noe med det! Det ramler ikke tvillingsjeler inn i stua di! Du må ut i verden å finne de! Ta med deg rausheten og let etter noen venner du trives med, noen du kan tie sammen med.
Du trenger ikke ta til takke med hva som helst bare for å slippe å være alene – da blir du fort ensom! Vær raus mot deg selv og andre, da vil du åpne opp for både fellesskap og tosomhet.
Og som min kloke mormor sier: «Ensomhet, det er å bare være opptatt av seg og sitt!» 😉
Mine damer og herrer: min kloke mormor 🙂
Christine – også kalt Otters www.dinlifecoach.no
6 tanker om “Ensomhet”
Grethe
Du skriver så godt og så forståelig om livets små og store hverdagsproblemer, får aha-opplevelser stadig vekk. Alltid en fornøyelse å klikke inn på siden din!
Anonym
Veldig kloke ord 🙂
Katrina
Fantastisk godt skrevet. Veldig flotte og kloke ord.Takk for at du deler dine tanker.
Mvh Katrina
Lammelåret
Her var det mye å tenke på.
Ensomhetsfølelsen kan nok bety mye forskjellig.
Ensomhet er kanskje først og fremst følelsen av at ens psykologiske behov ikke er tilfredsstilt?
Lone Wolf
Fint innlegg 🙂 Her er en liten kommentar.
Hva med de som sier de er ensomme når de faktisk er helt alene? Det finnes mange som ikke vil gi et svar som faller inn under dine topp 6, nettopp fordi de faktisk ikke har noen å være sammen med. Jeg betviler ikke din research, den er meget interessant, men kanskje du ville fått andre svar om du snakket med de som i sannhet er helt alene? Eller kanskje snakker du om den ensomheten normalt sosiale mennesker føler. Mennesker som ved første øyekast ikke fremstår som ensomme?
Jeg tror det er først når sosiale situasjoner er minner fra en svunnen tid og ens egne tanker er den eneste samtalepartner, at man vet hva ensomhet virkelig er. Det er kjipt å være femte hjul på vogna, men kanskje er det enda verre å være et hjul som triller helt for seg selv.
Finn Kalvik sier egentlig alt i sin «En tur rundt i Byen».
christineotterstad
Helt riktig som du sier, Lone, mange er ensomme når de er alene, og de skal selvfølgelig ikke glemmes. Denne bloggen belyser bare èn type ensomhet – ikke alle. Noen vil kjenne seg igjen- andre ikke 🙂