Fru Besserwisser: «HVA?! Får ikke barna dine kosttilskudd? Da regner jeg med at de de får i seg ALT de trenger av vitaminer og mineraler i løpet av dagen? De spiser vel 5 om dagen, pluss grønt til middag?»
Otters: «Ehem..joda, de simpelhet elsker grønnsaker og frukt, så det er overhodet ikke noe problem! Jeg må nesten bremse dem slik at de ikke ender opp med kanintenner! Ha-ha…kremt..»
Pokker! Ungene mine vil garantert få skjørbuk og nattblindhet innen kort tid! Enda et par ting på den stadig lengre «to-do-lista» mi:
- Tvinge brokkoli og gulrøtter i ungene. (Teller ketchup som en grønnsak?)
- Kjøpe kosttilskudd.
- Lære meg å holde kjeft når jeg er omgitt av bedrevitere!
Du har sikkert møtt de i barnehager, på jobben og på foreldremøter. De vet alltid svaret – det eneste svaret! Et vandrende leksikon nær sagt. Et talende Wikipedia. Deres store lideskap er å fortelle andre hva som er best. Selv gjør de alltid det som er best- fordi de vet best. Mine damer og herrer, la meg presentere: herr og fru Besserwisser 🙂
Herr og fru Besserwisser dukker ofte opp når du trenger de minst. De hjelper deg med masse gode råd og svar – selv om du ikke ber om det. De er rett og slett eksperter – i alt!
Som fersk mor var jeg et lett bytte for fru Bessewisser. Det fulgte desverre ikke med noen fasit da min førstefødte kom til verden. Jeg var fomlete, usikker og uvitende. Det beste fru Besserwisser vet er nettopp usikre, nybakte mødre. Det viste seg at fru Besserwisser var ekspert på barneoppdragelse – til tross for at hun aldri selv hadde hatt barn! Ikke rart en nybakt mor blir stum av beundring!
Herr Besserwisser viste seg å være ekspert på hundeoppdragelse da jeg hadde hund for noen år siden. Han kunne alt om hund faktisk. Han påsto han var Hundehviskeren. Ikke dårlig, med tanke på at han aldri hadde eid en hund i hele sitt liv. Imponerende!
Det ironiske er at de smarteste folka – de som virkelig vet mye på ekte – de er de mest ydmyke. De vet at de ikke vet alt! De vet at kanskje sitter vi med det riktige svaret begge to. De vet også at de kan ta feil – og at de lærer mer av feilene de gjør enn av kun de «riktige» svarene. De største menneskene, de det virkelig står respekt av, trenger ikke ha rett. De folka som virkelig vet mye, vet at de har uendelig mye å lære!
Egentlig vet man bare når man vet lite, sammen med kunnskaper vokser tvilen. Johan Wolfgang von goethe
Personlig har jeg de siste åra fått et avslappet forhold til herr og fru Besserwisser. De oppleves ikke som truende lenger. Mye pga at jeg er et tryggere menneske. Men mest fordi jeg vet at disse menneskene ofte sliter selv. Tenk så slitsomt det må være å hele tiden måtte bevise noe. Å alltid måttte ha rett. Å alltid måtte vinne en diskusjon.
Ofte trenger slike menneske bekreftelse på at de duger, på at de er verdt noe. Ofte er det kun et ønske om respekt og anerkjennelse.
Kanskje vi skal være litt rause og gi dem nettopp dette? Jeg mener, det er jo det minste vi kan gjøre tilbake, når de er så rause å gi oss av sin kunnskap, ikke sant? 😉
Christine – også kalt Otters
One thought on “Herr og fru Besserwisser”
lillevold
Hahah for et eid innlegg! Du skriver skikkelig bra! 🙂