Som dere vet, løp sats-jentene Oslos Bratteste på lørdag. 30 minutter med et helvetes blodslit. 2.7 km rett opp. Nytt av året var at løypa var dekket med gjørme. Tre skritt frem – og fem tilbake. Fint det.
Det offisielle målet var å vinne hele dritten! Nå har det seg sånn at vi muligens mangler selvinnsikt, men vi er ikke direkte uintelligente, derfor ante det oss at vi kanskje ikke kom til å vinne dritten i år heller.
Men det er ikke så farlig, for følelsen av å ha gjennomført et godt stykke helvete arbeid kan aldri undervurderes! Og når det attpåtil venter sjampis, heder og ære (i form av å skryte av oss selv på facebook) så hadde det ikke føltes noe bedre enn om vi faktisk hadde vunnet hele dritten.
Utrolig mange har spurt meg om hvorfor jeg driver med dette. Hva er greia med å oppsøke smerte liksom?
Har du hørt om Smerteskogen?
Smerteskogen er – i likhet med Oslos Bratteste – et helvete når det står på, men verdens største befrielse når det er over.
Kanskje er du misfornøyd i ekteskapet ditt. Eller i jobben. Kanskje trenger du å ta tak i deg selv. Eller kanskje har du en helt annen utfordring. I alle disse tilfellene av utfordringene så må du gå igjennom smerteskogen.
Hvilket fornuftig menneske går frivillig inn i en skog med smerte? Se for deg en masse trær, tett i tett. Mørk. Fuktig. Du vet at så fort du går inn i skogen vil det møte deg et lite helvete med smerte og ubehag.
Vi mennesker styrer unna smerte – fordi det er så ubehagelig! De fleste av oss går aldri inn i skogen. Du og jeg er ofte så forbanna redde for å ha det ubehagelig at vi velger heller å gå igjennom hele livet og ikke være fornøyde – enn å gå inn i skogen, deale med problemet, ta smerten som måtte komme – og gå videre.
Men poenget er at når du kommer ut av smerteskogen- på den andre siden- da er det over! Du tok tak i livet ditt og lot ikke smerten stoppe deg!
Selvfølgelig er det et lite helvete når det først står på. Selvfølgelig er det bratt, gjørmete og slitsomt. Men heregud så deilig når du er mål! Så utrolig deilig å kunne slå seg på brystet og hyle ut at du klarte det denne gangen også!!
Oslos Bratteste er verden beste metafor på å overvinne smerte – og på å se frykten i øynene!
Om du står på toppen av Oslos Bratteste, eller i utgangen av smerteskogen, står du igjen som et litt sterkere menneske. Du står igjen med en følelse av at ingenting kan stoppe deg – selv ikke en hel skog med smerte eller en helt jævla bratt bakke!
Det er dette som gjør deg til en vinner. En vinner over deg selv. En vinner over smerte. En vinner over livet!
Jeg kan med hånda på hjerte si at vi vant hele dritten i år også. Vant over oss selv. Vi vant over smerten – nok en gang!
Christine – også kalt Otters www.dinlifecoach.no
