For en tid tilbake var jeg i et middagsselskap. Jeg kjente omtrent ingen, og de fleste snakket engelsk. Nå tror du kanskje at siden jeg er coach så takler jeg slike ting uten å blunke. Den teorien kan jeg med èn gang avkrefte! Tvert i mot er jeg sjenert i nye settinger. Når kvelden attpåtil skulle foregå på engelsk, så hjalp det ikke på.
(Jeg var fryktelig mye hos «tannlegen» – og en del på do – i engelsktimene på skolen. Noe jeg egentlig ikke burde klandres for. Tenner og blærer er to svært viktige organer!)
Uansett, der satt jeg, og prøvde å friske opp «I am- you are- he/she/it is»- samtidig som jeg strevde med å se ut som jeg koste meg glugg i hjel. Det var da min bordkavaler snudde seg mot meg og spurte på sitt klingende Oxfordengelsk:
«Mrs.Otterstad, what do you do for living, and what is your titles?»
My what??? Titles? Eller sa han tits? Jeg må ha sett forvirra ut, for han sukket og fortsatte: «I have a Phd in Ancient History from Oxford……»
Eh, javel? Jeg var usikker på hva han forventet av meg? Applaus? Jeg ante ikke, så jeg gjorde som enhver profesjonell coach ville gjort, jeg gikk på do!
Da jeg senere, på mitt famlende engelsk, forklarte at jeg ikke hadde noen flotte tits, eh, jeg mener tittler, ga han meg kjapt en tittel selv: «Totalt-uinteressant-tittelen». Fordelen var at jeg slapp å snakke noe mer engelsk den kvelden – og at jeg fikk gått en del på do.
Det er få ting jeg gidder å hisse meg opp over. Jeg mener folk må få være seg selv, på godt og vondt.
Men det er èn ting som får det til å rykke i øyekroken:
Folk som mener de fortjener mer respekt enn andre kun fordi de har en tittel å smykke seg med. Med andre ord: folk som tenner på titler!
Mormora mi hadde ekstremt stor respekt for leger. Eldre mennesker har gjerne det. De pynter seg når de skal til legen. I gamle dager var leger og prester høyt hevet over alle andre. Om de var sympatiske greie folk var helt irrelevant. De var da tross alt høyt utdannede mennesker, og mye bedre enn alle andre, må vite!
Vi lever nå i år 2014, og mange er mer opptatt av titler enn noen gang! Vi slenger ut flotte forkortelser som cand.mag, B.S.c og siv.ing og gud-vet-hva. Hvorfor gjemmer vi oss bak titler?
Ikke misforstå, jeg beundrer og ser opp til flinke folk. Vi trenger eksperter og flinke folk!
Som coach treffer jeg ofte folk som føler seg mindre verdt enn andre fordi de ikke har en lang utdannelse og en flott tittel å smykke seg med! Dette er smarte, oppegående, FLOTTE mennesker! De føler seg lite verdt fordi de ikke har en lang utdannelse.
Skal jeg si deg noe?
De aller fleste driter i tittelen din! De aller fleste er interessert i DEG!
Du ER ikke en tittel – du HAR en tittel!
Du ER ikke en utdannelse – du HAR en utdannelse!
DU er DEG! Du er UNIK og FANTASTISK helt uavhengig av hvilke forkortelser og titler du kan slenge foran navnet ditt!
Personlig tenner jeg ikke på titler – jeg tenner på DEG! (Okei, den der kom litt feil ut, men du skjønner sikkert hva jeg mener)
Christine – også kalt cand.mag phil. Otters
14 tanker om “Tenner du på titler?”
Vibeke Haddal Lien
Hadde jeg fått dette spørsmålet hadde jeg ramset opp de viktigste titlene mine (forhåpentligvis på et forståelig språk): mamma, kone, datter, barnebarn, søster, tante, kusine, gudmor, venninne, lærer, foreldrerepresentant, sjåfør (for mine barn), nabo, kollega…. DET er viktige titler det! Anyway: tusen takk for en flott og viktig tekst 🙂
christineotterstad - også kalt Otters
Ja, de er faktisk de aller viktigste titlene ❤ Takk selv
skogdame
Min bestemor dekket bordet og pyntet seg til landpostbudet skulle komme, da måtte vi andre stue oss sammen i stua, mens hun tok i mot på kjøkkenet 🙂
christineotterstad - også kalt Otters
Hahaha, helt herlig 🙂
Marit Helene Gullien
Kjempefint! Til engelskmannens forsvar: Det å spørre om jobb er jo en viktig del av smalltalken – og han skal jo ha for at han prøvde å få i gang en samtale!
Neste gang spør du hva han er doktor i, så når han svarer kan du begynne å gjespe etter et par minutter, og så fortelle at du jobber med «improving people’s lives and to increase their level of happiness» – da tenker jeg han kommer til kort, doktor eller ikke!
Forresten tror jeg det med å pynte seg for legen er litt undervurdert – en time hos legen har en utrolig placebo-effekt!! De damene som pynter seg foran et legebesøk glemmer jo nesten å si hvorfor de kom til legen in the first place, og da kan det jo ikke være så viktig heller … Go’ elg!!
christineotterstad - også kalt Otters
Helt riktig,Marit Helene, placebo-effekten skal man ikke undervurdere! Go`elg til deg og!
Hanne Josefsen
Hvem skrev denne fine kommentaren, tenkte jeg.. Og så var det selvføgelig kloke Marit Hele Gullien! 🙂
christineotterstad - også kalt Otters
Marit er klok hun 🙂
Anna
Bra skrevet!
På en måte er det flott å ha titler og bruke de, det er på en måte et spark mot janteloven. En dr. xxx eller liknende tittel vitner jo om en lang reise, og kommer ikke uten hardt arbeid. Men sosial kompetanse lærte ikke alle på den reisen?Jeg tror også dette er et større/ værre fenomen i utlandet.
Hadde forøvrig vært veldig interessant å høre hva feks. en lege har å si om dette. I et av de nyeste nummerne av Tidskriftet for Den Norske Legeforeningen raste det nemlig en het debatt om bruk av fornavn-etternav-tittel i møte med pasient. De aller fleste innleggene jeg leste mente at det var uhørt at en lege skulle bli tilsnakket til på fornavn, det måtte jo være en viss profesjonenn avstand. Nå er dette vel og merke i jobbsammenheng, men likevel.
christineotterstad - også kalt Otters
For the record, Anna, jeg digger titler. Titler er premier for hardt arbeid og stor kyndighet. Det er kun når titlene blandes med menneskeverd at jeg reagerer 😉
Gode poenger, Anna! Takk 🙂
Bjørn Engh
Du har så rett Otters! Forøvrig har jeg 2 titler som passer til deg; dr.phil.»klok», og cand.mag.»morsom»
christineotterstad - også kalt Otters
Haha, takk, Bjørn! 🙂
Jane
Utrolig bra skrevet, Christine. Og vedlig sant – dessverre! Rart folk henger seg opp i dette, men det er enda værre feks i Tyskland. Har hørt om folk som har 2 visittkort, en med direktørtittel (uanset hva du er). Når de er i Tyskland kan du jo gjette hvilket kort de bruker, og da åper alle dørene seg!
christineotterstad - også kalt Otters
Hehe, jaggu bra jeg ikke bor i Tyskland!