Selv om jeg kanskje ikke tror på en spesiell Gud, så er det dager hvor jeg har et stort behov for å skylde på’n.
Det er dager hvor jeg forbanner høyere makter over min egen utilstrekkelighet. Det er stunder der jeg ikke evner å være så flink som jeg burde. Jeg snakker om den viktigste jobben jeg gjør i min levetid. Jeg snakker om mitt livs viktigste rolle.
Jeg snakker om mammarollen.
Jeg ble ikke den mammaen jeg trodde jeg skulle bli. Jeg hadde så veldig store forventninger til meg selv. Jeg forsto så lite. Jeg var så ung.
Jeg forsto ikke at jeg kunne bli så sliten, at det eneste jeg gledet meg til hele dagen var barnas leggetid. Jeg forsto ikke at det kunne bli så vanskelig å få til 7 sunne måltider i uka- og atpåtil få noen til å spise de. Jeg forsto ikke at det kunne føles så ensomt å være våken hele natten med et barn som sto i bro av magesmerter.
Jeg var rett og slett ikke forberedt på hvor tappende det kan være å kjenne på den dårlige samvittigheten over at jeg ikke leser for de hver kveld. Den dårlige samvittigheten over at jeg glemte å sende med innesko og gymtøy. Den dårlige samvittigheten over å ikke orke å kose nok, huske å klippe negler eller pusse små melketenner ordentlig hver kveld. Den dårlige samvittigheten over sjokoladepålegg og altfor mye pc.
Jeg var ikke klar over at så små mennesker kunne lage så mye rot. Jeg visste ikke at det skulle medføre så mye klin og smitte.
Ingen hadde fortalt at jeg kunne reagere så barnslig og umodent over et barns provoserende oppførsel. Ingen hadde fortalt at jeg kunne bli så sint og så lei meg over mine egne barns oppførsel, at jeg i desperasjon forbanner en Gud jeg ikke engang tror på.
Jeg måtte finne ut av utilstrekkeligheten, frustrasjonen og den dårlige samvittigheten helt alene.
Men det er egentlig greit. På den andre siden så var det heller ingen som hadde fortalt meg om følelsen da jeg møtte mine barns blikk for aller første gang. Ingen hadde heller aldri fortalt meg om lukten av nybadet baby og lyden av klukkende babylatter.
Jeg var slett ikke forberedt på følelsen jeg skulle sitte med da eldstejenta spilte rollen som hyene i «Løvenes Konge» i årets skoleforestilling. Jeg ante heller ikke at det kunne føles så overveldende å se minstegutt score sitt første håndballmål.
Ingen hadde fortalt at jeg skulle gråte av stolthet etter årets utviklingssamtale med læreren. Ingen hadde forberedt meg på den betingelsesløse kjærligheten og inderligheten. Ingen hadde fortalt at jeg til tider skulle takke en Gud jeg ikke engang tror på.
Ingen hadde lært meg om livets beste – og til tider verste – rolle. Mammarollen.
Jeg ble ikke den mammaen jeg trodde jeg skulle bli. Jeg hadde så veldig store forventninger til meg selv. Jeg forsto så lite. Jeg var så ung.
Det ble så mye mer. Livet ble så mye mer.
Christine – også kalt Otters
Otters holder foredrag/kurs 7.mars. Det begynner å fylles opp! Se HER!
22 tanker om “Jeg ble ikke den mammaen jeg trodde…”
Anonym
Tusen takk, det trengte jeg å lese:-) Man føler seg så alene med disse følelsene – og sin egen utilstrekkelighet…
Carina
Så fantastisk godt beskrevet! – Kjenner meg godt igjen 🙂
Mandagsmamma
Ble ikke noe navn der… Skriver som mandagsmamma:)
Anonym
De mammaene som ikke deler disse følelsene med deg, de juger:) Min løsning på problemet er å skrive humoristisk om alt som går galt, som da mellomste i en alder av nesten tre år besøkte naboen i nettoen før kl syv en morgen vi andre sov. Har tre gutter på nesten tolv, fem og to og et halvt. Blir plenty kaos og utilstrekkelighet av det:) Men også mange fantastiske øyeblikk, som da minstemann startet dagen med kommentaren «se mamma, en kjole! Den kan du danse i! Hvor er trekkspillet mitt?»
Alexandra
Jeg ser megselv i dette her 😦 litt trøst da 😉
Stine Lervik
Tusen takk! Jeg har publisert innlegget nå
http://stinelervik.blogspot.no/2013/02/mamma-pa-godt-og-vondt.html
Stine Lervik
Stine Lervik
For et fantastiks flott innlegg!
Har barn selv som er litt mindre enn her, men kjenner meg igjen i så utrolig mye. Skriver blogg selv og lurte på om jeg kunne dele dette på min blogg? Linker selvfølgelig hit og skriver deg som forfatter. Håper dette når ut til mange!
christineotterstad - også kalt Otters
Det er bare hyggelig om du deler og linker, Stine. Si gjerne fra når du har gjort det, så kan jeg ta en titt på din blogg også 🙂
Gry-Beate Hauger Hoff
Tusen takk! Utrolig flott og velskrevet. Og her triller tårene… Hvem har vel ikke kjent på følelsen av ustrekkelighet som forelder? Både i små og store sammenhenger. Ble enke med to små barn, en på nesten 2 og ei på 5, for 4 år siden, og da oppsto det mange slike situasjoner som følge av at en skulle ivareta barnas sorg og behov, samtidig som en var totalt utmattet og tappet for energi av egen sorg. Uten rom for et eget voksenliv… Og når dagene ble som tøffest, ungene omsider var i seng og det ble stille i huset, sloss sorgen med den dårlige samvittigheten for at en ikke strakk til som en burde. Det ble adskillige netter hvor jeg listet meg inn på rommene deres, bare satt og så på de sovende, fredfulle, vakre små barneansiktene mens tårene trillet, og ba om tilgivelse for at jeg ikke var en bra nok mamma for de…
Og når en da får ei lita jente som forteller deg at; -Jeg skjønner du er sliten, mamma, for det er ikke lett å være både mamma og pappa på en gang… Og en liten gutt som selv på din verste dag kan gi deg den varmeste knusekos som finnes, mens han ser deg dypt inn i øynene og sier; – Du er den besteste mamma`n i hele verden og universet! DA kjenner man en utrolig dyp og god takknemlighet for disse vakre, tankefulle, kranglete, forunderlige, «krevende» og gode små personlighetene en har satt til verden!
Så igjen, tusen takk for at du satte ord på disse følelsene…
christineotterstad - også kalt Otters
Og takk til deg Gry-Beate, for at du deler din historie. ❤
Anonym
Tro mig vi er mange der føler det samme du er ikke alene overhovedet ikke alene
Alice
Takk !! Denne var fin, triller en sentimental tåre på kinnet.. Ja for akkurat sånn er det være mamma !! På godt og vondt ❤ ❤ Takker ofte høyere makter for hvor utrolig heldig jeg er…. Men kommer ofte ogsåhelt andre gloser.. Og dårlig samvittighet og utilstrekkelighet.. Så tusen takk for dine ord, de hjalp 🙂 🙂
Karina
Fantastisk lesestoff! Det er kvelder jeg ikke syns jentene mine er søte når de sover en gang! Men må si jeg blir rørt når storesøster på 17 lager nattmat til lillesøster på 14. Kanskje ikke så pedagogisk å la de svinse rundt på kjøkkenet natterstid, men det VAR helg, og de var GLADE -ikke minst! Med en god porsjon sunn mammafornuft går det bra med de aller fleste. Vi gjør nok ikke så dårlig jobb allikevel vi mammaer… 🙂
Kine
Åj, tårene triller! Det er som om du skriver rett fra hjertet mitt!
TAKK ❤
FOR en jobb i gjør!
christineotterstad - også kalt Otters
ÅH, Så GLAD jeg blir!! TAKK, Kine ❤
Bratte bakker
Flott skrevet! Ingen fortalte deg… Så heldig du er! Ikke la dem fortlle deg heller….. La dine egne erfaringer fortelle deg hva som er dine sannheter 😉 Verden er altfor full av dem som vil legge rammer for andre. Jeg tror det er langt mer drepende enn man skulle tro. Har skrevet litt om det denne helgen, faktisk 🙂
Ha en flott uke. -Kjenn på tilfredsheten over alt du får til.
Klem
christineotterstad - også kalt Otters
Det er helt sant. De beste erfaringene er de man får lov å gjøre helt alene 🙂
Lilli
Flott beskrivelse av vårt livs viktigste, gøyeste, hardeste, koseligste og tøffeste jobb 🙂
Solfrid
Fantastisk bra skrevet!:-)
Kirsti
Takk… ♥
Tanketrollet
Takk , Du er ikke alene 🙂 Og JEG forsto ikke hvor vanskelig det skulle bli å være mamma til to enebarn- med 15 år aldersforskjell- begge har forskjellige behov for mamma sin – og mamma´n har også behov for seg .
christineotterstad - også kalt Otters
Det er sant, mange behov å dekke – ikke alltid like lett å få dekket sine egne , da nei 🙂