ChristineOtterstad – også kalt Otters

Jeg husker da jeg jobbet som skolevikar for en gjeng førsteklassinger. Det var vår, og med våren følger Rusken. 25 småtroll ynglet over hele skolegården på jakt etter søppel. Hvert 3. minutt kom det en stolt søppelsamler bort til meg for å vise meg en skatt de hadde funnet. Alt fra småstein til hestehov til glasskår med fine farger. Det store søppelet, sjokoladepapir og brusflasker, trasket de rett over. Jeg husker jeg stusset over at de klarte å finne så små, bortgjemte ting i en så stor skolegård – med så mye synlig søppel.

Rusken skulle vart kun en skoletime, men jeg hadde ikke hjerte til å avbryte skattejakten. Ungene lette etter skatter hele den dagen. Skolegården ble kanskje ikke  mer ryddig, men ungene var strålende fornøyd med sine små, bortgjemte skatter.

Har du noen gang gått inn på et utested og speidet utover folkemengden? Noen fanger blikket ditt umiddelbart, ikke sant? Noen insisterer på å bli sett. Andre går liksom litt i ett med interiøret.

Vi sender ut forskjellig signaler. Noen signaler er av typen «se-på-meg-se-på-meg!» Mens andre kan være litt mer «jeg-håper-noen-kommer-bort-til-kroken-her-jeg-sitter».

Vi er forskjellig, og jeg mener folk må få gjøre som de vil. Men jeg må si jeg gang på gang fasineres av at ikke alt er som det umiddelbart ser ut til. Det kule er ikke alltid det kuleste. Det åpenbart vakre er ikke alltid det vakreste. Det bortgjemte og kjedelige er ofte en skatt.

Skatter krever innsats å finne. Det kreves at man ser forbi det innlysende. Forbi den krevende utsikten. Ofte ligger skatten i en grå, kjedelig skattekiste. Godt bortgjemt. Når du får gravd den frem og åpner lokket, finner du noe vakkert, kostbart og unikt inni.

Det fineste er ofte det som ikke er så lett å få øye på.

Dette er til deg som har tilbrakt mye tid i kroken på et utested, på skolen eller i livet. Til deg som kanskje ikke var den peneste i klassen, den kuleste på laget eller kvikkeste på fest. Til deg som kanskje ikke skinner og glitrer for det blotte øyet, men som er full av gull edelstene innenfor treverket.

Du er en skatt. Det måtte kanskje et par ekstra blikk, og litt ekstra innsats til for å finne frem til deg. Men når lokket først er åpnet, skjønner alle hvilke unike egenskaper du har.

Så ta en ekstra titt på han på regnskapsavdelingen som aldri sier noe. Eller på hun på håndballaget som alltid steller seg bakerst i rekka. Eller på den mammaen som alltid holder seg litt på avstand på fotballkampene til poden. De er kanskje ikke åpenbare blikkfang, men om du tar det bryet med å åpne lokket – vil du finne en skatt.

Jeg har funnet mange skatter de siste årene. Jeg har forsøkt å se forbi det åpenbare. Jeg har lett i kroker og sett under løv og kvist. Jeg har prøvd å vise tålmodighet slik at jeg kan få ta en titt under lokket. Og under hvert lokk på en skattekiste – ja, der ligger det en skatt.

Det fineste er ofte det som ikke er så lett å få øye på  😉

Christine – også kalt Otters

http://www.dinlifecoach.no