Det er sjelden jeg klager over oppmerksomhet. Mitt motto har alltid vært «All oppmerksomhet er god oppmerksomhet!» Men det finnes unntak. Et stort unntak!
Tidligere i år falt morsdagen og bursdagen min på samme dag. Snakk om å bli snytt for masse oppmerksomhet! I tillegg visste jeg hva som måtte komme. Det var ikke til å unngå! Som coach har jeg mine teknikker som forbereder meg mentalt til store utfordringer. Jeg hadde psyket meg opp i ukesvis! Jeg var klar for ildprøven.
Den store dagen kom. Jeg ble vekket timesvis før fuglene begynner å fise av et øredøvende bråk! Et kort blikk på klokka sa meg at den var 06.10 – noe som bare kunne bety en ting: Mine to arvinger var i full sving med å forberede mitt store mareritt: Frokost på senga!
Jeg vet det! Jeg er fæl! Det er egentlig ikke lov å si at man hater frokost på senga. Spesielt ikke når den blir laget av myke barnehender. Spesielt ikke når den er laget av kjærlighet. Men det er bare det at jeg hater smuler i senga!
Senga mi er smulefri sone! Jeg har kanskje over -sensitiv hud på ryggen eller noe, hva vet jeg? Men jeg kan praktisk talt telle hver eneste smule som ligger i senga mi – med ryggen!
Ut ifra lydene fra kjøkkenet å dømme (hvesing på ca 100 dB- noe som skulle fungere som hvisking) skjønte jeg at dette var et topp hemmelig prosjekt. Som den forståelsesfulle og støttende moren jeg prøver å være, la jeg puta over hodet og forsøkte å stenge ute lyder av knuste glass og røyklukt. Med litt flaks besvimte jeg av oksygenmangel.
En halv evighet senere ble hvesingen stadige sterkere (nå nærmere 150 dB) og jeg var overaskende nok fortsatt ved full bevissthet.
Etter den del knuffing og dytting åpenbarte det seg to gira arvinger, sprekkfulle av innestengt stolthet. Der sto de, med et brett fullt av brødskiver (som lignet mer på vedkubber) med skinke og agurk. Kronen på verket var fire kullbiter som en gang hadde vært bacon – og et stort glass sjokolademelk.
Min innøvde og forberedte strategi om å holde sterk frokost-disiplin ble overaskende fort glemt.
For det er nemlig vanskelig å fokusere på smuler i senga når man åpner et kort der det står at du er fantastisk. Det er overaskende lett å spise kullbiter (som en gang har vært bacon) når minstemann sitter med ferske brannblemmer på tre fingre. Og det er vanskelig å bli sinna når et stort glass sjokolademelk velter mellom varme klemmer og små, varme kropper.
Da får jeg heller være glad for at både morsdag og bursdagen falt på samme dag i år.
Ha en GOD uke, kjære venner!
Christine – også kalt Otters
En tanke om “Smuler i senga”
Maria Omland Reisænen
Herlig!