ChristineOtterstad – også kalt Otters

Med fare for å erte på meg alt som finnes av feminister, så må jeg innrømme at jeg tidvis nyter litt å være «det svake kjønn». Det er liksom greit at jeg er elendig til å lese kart – fordi jeg er jente. Det er også greit at ikke eier interesse for ting med hjul og motor. Jeg gjemmer meg bare bak «mitt svake kjønn»!  😉 Jeg har faktisk dratt dette svake-kjønn-opplegget så langt at jeg har utviklet en sterk personlig overbevisning om at jeg er allergisk mot bensinstasjoner.

Jeg husker ikke i farta hva slags merke jeg har på bilen min, men jeg vet èn ting: den går på diesel.

Den er visstnok allergisk mot bensin.

Akkurat dettte punktet er overaskende lett å glemme.

Jeg har full oversikt over alt av allergier til hele vennekretsen til ungene mine. Alt fra gluten til melk til nøtter til husdyr. Det er til og med en gutt i vennekretsen som er allergisk mot kattemat! (Funderer ofte på kostholdet til denne familien.) Jeg har ikke plass til mer informasjon. Jeg orker ikke gå rundt og vite om allergiene til biler!

Til mitt forsvar, jeg var veldig stressa denne dagen. Jeg skulle i et møte som jeg trodde lå på Nordstrand. Det viste seg at det finnes masse gater i Norge med samme navn. Utrolig forvirrende! GPSen ba meg kjøre til Drammen. DRAMMEN! På 15 minutter!

Jeg måtte ringe folka i Drammen og forklare mitt lille dilemma. Når slike ting skal formidles, er det lett å glemme idiotiske allergier.

Joda, jeg kjørte på med bensin. Full tank. Skulle helt til Drammen, må vite!

Da jeg var ferdig rant det bensin ut av tuten. Over på den nye jeansen min.

Kald på hendene og med en bukse som stinket bensin, satte jeg nøkkelen i tenningen for å vri om. Det var da det slo meg. Noe var galt. Det var noe jeg burde husket?

Kanskje jeg burde fylle på spylervæske? Den siste tiden har jeg kjørt rundt med en colaflaske med vann i, slik at jeg innimellom kunne kjøre inn til siden og helle litt vann over frontruta. Sånn når det ble for ille.

Pga allergien min har jeg aldri fylt spylervæske før. Men som brura sa; én gang må jo være den første.

Nå tror du sikkert at jeg helte på spylervæske i feil hull. Jeg gjorde faktisk ikke det. Men korken på flaska falt ned i motorhelvete.  Jeg måtte trosse alt av innbilte allergier og stikke handa ned i oljehelvete. Bilmotorer er overraskende varme!

Jeg var på gråten. Sånn på ekte.

Det er da han åpenbarte seg. Mannen med stor M! Fyren som jobber på bensinstasjonen. Han som forstår seg på at det er visse ting vi jenter er mer allergisk mot enn andre. Han som rolig forklarer at dette er en dieselbil, og at bilen blir syk av å få bensin. Han som ringer NAF. Han som gir deg våtservietter som du kan tørke den nye buksa di med og forteller deg at det vil komme fler møter i Drammen. Han som gir deg en kaffe og en kanlebolle mens du venter på drosje.

De har ikke alltid skinnende rustning eller sitter på en hvit hest. Det hender de er kamuflert med en møkkete overall. Men de finnes der ute – ridderne. De som redder jomfruer i nød. (Okei, det der jomfrugreiene var mest skryt, men du skjønner sikker hva jeg mener!)

Takk til min bensinstasjonsridder – og for øvrig alle dere andre forkledde riddere der ute som hjelper oss «jomfruer» i nød.  🙂

Christine – også kalt Otters

www.dinlifecoach.no