Moren min og jeg var erteris. Vi var på mange måter veldig like. Vi hadde den samme humoren og vi hadde et ganske likt syn på livet sånn generelt. Jeg håper inderlig at jeg får et like godt forhold til min datter når hun blir voksen!
Moren min levde ofte i fremtiden. Eller kanskje ikke levde, men hun gledet seg ofte til fremtiden. Spesielt til hun skulle bli pensjonist. (Og ikke misforstå, å ha noe å glede seg til er kjempeviktig!)
Bare hun ble pensjonist så skulle hun virkelig begynne å leve livet. Da skulle hun virkelig begynne å kose seg! Da skulle hun endelig NYTE livet!
Hun ventet litt med livet – for det beste skulle jo snart komme.
Hun døde av kreft tre år før hun ble pensjonist.
Jeg ble slått til bakken da moren min døde. Mye pga den smerten det er å miste en man elsker høyt- og mye pga det sjokket det er å finne ut at ingen er udødelig. Selv ikke ens egen mor! Når HUN bare kan dø sånn uten videre, så kan jo JEG det også!
Den tiden som kom etter at jeg mistet moren min, reddet på mange måter MITT liv. Det føles i hvert fall sånn i dag.
Jeg fikk en ny holdning til livet generelt. Jeg tok en time out og tok en titt på meg og livet mitt. Levde jeg NÅ – eller levde jeg i fremtiden?
Svaret var at jeg levde stort sett for helger, ferier, og «bare ungene blir større», bare vi får bedre råd», «bare jeg kommer meg igjennom denne vinteren nå så….» «bare jeg får den nye jobben…» osv.
Det kjente og kjære ordtaket: «Du lever bare en gang!» stemmer egentlig ikke helt.
Du DØR bare èn gang – men du lever hele tiden! Hver dag – om og om igjen! Hver dag, når du våkner opp om morgenen, så lever du. På nytt og på nytt.
Du lever hele tiden – men du dør bare èn gang.
Jeg er ikke rik på penger. Jeg jobber mye i perioder. Jeg har barn som har utfordringer som alle andre. Jeg syntes vinteren er i overkant mørk og lang. Jeg skulle ønske hverdagen til tider kunne vært en smule mer glamorøs og spennende.
Men vet du hva? LIVET KAN VÆRE SÅ KORT!
Derfor kan det være bortkastet å KUN leve i fremtiden, selv om barna er små og økonomien er dårlig. Fordi det eneste vi vet helt sikkert er akkurat dette øyeblikket. Vi vet ALDRI helt sikkert hva morgendagen bringer. Det eneste vi vet er at vi skal dø – og at vi lever til vi dør.
Det er opp til deg hva du ønsker å gjøre med ditt liv og din tid. Det er opp til deg hvilken innstilling du ønsker å takle strenge vintre, huslån og forkjølete småtroll med. Men ikke glem at det er DETTE som er livet. Vi lever dagene om og om igjen – så sørg for å gjøre det aller beste ut av det. Det er opp til DEG. Det er DINE dager. Det er DIN nåtid.
Hva om nåtiden fikk hovedrollen i livet ditt? Hva om i dag er det du gleder deg til? Da vil du kanskje opppdage at du får et rikt og spennende liv selv om sjefen er sur og vinteren er lang.
Vi dør bare èn gang – men vi lever om og om igjen – hver dag 🙂
Min vakre mor med sitt første barnebarn. Stoltere går det neppe an å bli 🙂
Christine – også kalt Otters
Visste du at Otters har skrevet bok? «Historien om Maria- en bok om å gi barn og ungdom mental styrke» er høyaktuel i disse dager! Kan kjøpes i nærmeste bokhandel eller bestilles på Cappelen Damm sine sider.
Lurer du på hvem denne Otters er? Les mer om dama her 🙂
Til mamma; på gjensyn.
ChristineOtterstad - også kalt Otters 
46 tanker om “Du dør bare èn gang!”
Eli
Det du skriver kunne jeg skrevet selv😢 Min mor levde men ventet som din på at hun og pappa skulle få god tid. Det kom aldri, hun døde 57 år gammel av kreft. Jeg også lært at hver dag teller på den harde måten. Jeg tenker på mamma hver dag. Takk for fint innlegg❤️
Cecilie
Uff, dette var et leit ettermæle for din mor<3 Men for en som selv har hatt kreft, så kan jeg absolutt si meg enig! Tenk bare på hvor lykkelig du ville ha vært om du mistet alt det du nå har – og så fikk det tilbake igjen, er det noe som heter. Sånn føler jeg det hver eneste dag:-)
Sissel Ervik Thorstensen
Min kjære mor fikk kreft i en alder av 39 år…alt har gått bra, men hun har etter dette lært meg og min søster at «dagen i dag» er det bare en av….
Og bare Du kan gjøre noe med den dagen….
Solveig
Så utrulig bra skreve, er så enig med deg! Har sjølv vore heldig og ikkje mista nokon av mine foreldre endå. Men har likevel blitt minna på kor skjørt livet er og kor viktig det er å leve livet her og no, me veit ikkje kor lenge me har det. Er og viktig å samle gode minner og styrke i kvardagen og finne glede i små hendingar, og ikkje alltid vente på dei store, er jo kvardagar me har flest av uansett. 🙂
Kristin
Så fint skrevvet 🙂
Mistet min mor av kreft for 8år siden.
Anonym
Hei, Jeg og kjenner meg igjen veldig her siden jeg mistet mamma av Bukspyttkjertelkreft for litt over 1 1/2 år siden bare 67 år gammel:(, tenker på henne hver dag å savner henne masse, fortsatt veldig rart at hun er bort e for godt og ikke får se Datteren min som blir 2 år idag (Victoria) vokse opp. klem fra Arild (45)
Marita Karbeth
We all die, but not everybody lives… ❤
stressheadnomore
Fantastisk skrevet… og så veldig riktig!
Kondolerer.
Linn Andersen
Tusen takk for et fantastisk innlegg og en viktig påminnelse! Jeg skriver selv og har latt meg inspirere av deg i dette innlegget http://linniposeogsekk.blogg.no/1374661855_gjr_det_gjr_det_gjenn.html
Takk igjen! klem fra Linn ❤
christineotterstad - også kalt Otters
Så hyggelig, Linn! Takk 🙂
Frøydis
Akkurat sånn jeg husker mammaen din fra vi var naboer. Rart at både hu og min pappa nå er borte, tiden går – men i hjertet mitt er det like sårt. Savnet er stort ❤
Rangelica Aalborg
Fint skrevet, nordmenn flest har en viss aroganse for livet. Men for meg er livet litt som et risikoprosjekt. Jeg skulle ønske at jeg var litt mer naiv og ikke blitt så redd for å gå glipp av noe. Det er lett å godta tunge dager hvis de er selvforskyld eller at man jobber for noe. Det verre er når man føler seg maktesløs og man ikke kan kontrollere situasjonen. Da føler jeg meg hjelpesløs. Jeg tenker at en sterotype nordmann som lever et stressende sorgløst A4-liv, har ikke skjønt hvor sårt livet kan være. Men hvis man er den som må kjempe tre ganger så hardt for alt og snubler titt og stadig fordi man rett og slett er uheldig, har man også lov til å kunne banne over tunge dager og drømme om bedre tider.
Kamelia
Takk for et ekte og varmt «brev» til alle som leser dette ! Jeg har slitt endel for å klare å ikke grue meg til å bli gammel….slitt for å ikke stadig tro eller frykte det verste skal skje med mine kjære ….frykt for også egen helse…..all denne frykten for hva som kanskje kan skje økte på da jeg rundet seksti i fjor….Fornuften min sier jo at jeg må kutte ut slike negative tanker, jeg vet så inderlig godt at ingen kjenner morgendagen, og at det er her og nå som er livet, som er gaven vi har !
Så takk Christine for en påminnelse om at livet er I DAG !
Ønsker deg alt det beste !
God sommer – hver dag 🙂
Linda
Ett utrolig flott innlegg! Jeg mistet min mamma for snart 2 uker siden. Hun ble bare 61 og døde av kreft. Vi var også som erteris, og det er utrolig godt å lese om flere som har opplevd d samme. Jeg har lest innlegget flere ganger, og d har rett og slett gikk meg styrke i disse tunge dagene. Tusen takk:-)
Anonym
Fantastisk skrevet. Akkurat som min å lese om meg om min mor. Som døde av kreft da hun var på samme alder som da hennes far dør, 56 år gammel. Life goes on, der we den eneste regel jeg har lært å leve etter. Stay strong!
gründermamma
Jeg må også lære meg å stoppe opp og nyte nuet, nyte dagen i dag, og glede meg over å bare leve! For meg er «problemet» mitt at det liksom skal skje så mye spennende i fremtiden, og at jeg alltid jobber mot et mål. Men målet blir stadig flyttet høyere, lenger frem i tid, eller endrer seg totalt da man går igjennom ulike livsfaser.
Så takk Christine for å minne meg på at jeg har et flott liv i DAG 🙂
Anonym
Veldig flott innlegg og flotte ord. Fint skrevet og med kjærlighet. En god sommer ønskes sammen med en stor takk for dine flotte ord 🙂
Vennlig hilsen en tilfeldig leser 🙂
Kalle Kanin
Lykken er ikke en endestasjon, men alle de små stoppene underveis…
Birgit
Min mor gledet seg også til å få tid til å reise og oppleve ting. Det ble det aldri noe av. Og hun understreket for meg at jeg ikke måtte tenke som henne. «Birgit, ikke utsett det du har lyst til. Reis og opplev verden nå mens du er frisk. Ikke gjør som meg». Det rådet har jeg tatt til etterretning, og det gav meg en ny måte å tenke på.
Takk for fint innlegg!
Anonym
Helt enig!!
’Live for today’ by Kingsley Anowi feat Stig Van Eijk http://www.youtube.com/watch?v=WVYrJ2PZjp0&feature=youtube_gdata_player
Inger Ramstad
Carpe diem – rett og slett
Monica
Utrolig vakkert skrevet, og veldig sant. Min svigermor mistet sin mann i en ulykke for noen år tilbake og «lærte» seg det samme. Siden da ha jeg levet i nåtiden. Hvis man tenker etter finnes ikke fortiden eller framtiden, bare nåtiden ❤
Susanne
Vakre ord om din mor og livet! Jeg tenker at meningen med livet er nettopp det du beskriver her – nemlig å leve det! Og det er hver enkelts ansvar å gjøre dette. Det er bedre å angre på noe man har gjort, i stedet for noe man ikke har gjort. Tenker man etter er det tingene man ikke gjorde som man angrer mest på. Lev livet og nyt det, det er nå vi har det! Man vet heldigvis ikke hva morgendagen bringer..
Anonym
Flott skrevet! Vi må takke livet – det betyr så mye – sang Arja fra Finland en gang for noen år siden. Det tror jeg på. Lykke til!!! Klem!
Sveinung Kristensen
Gode ord til ettertanke. 🙂 Men utrolig vanskelig å følge! Det er så mange krav, det er så mye tempo, det er så høyt tempo og det er så mange forventninger der ute. Både fra seg selv, andre og «samfunnet». Samtidig lever vi alltid i mellomrommet mellom det å gripe dagen, og det å være forsvarlig (både økonomisk og helsemessig). Mange ganger blir jeg sprø av (ja, jeg vet vi har et godt arbeidsliv og gode betingelse) at vi bruker så mye tid på jobb! All den tiden vi heller skulle brukt på hverandre! men vi vet jo «at hjulene må går rundt», og derfor går vi rundt og «baler på». Jeg tenker at vi må veie dagen/ukene/månedene/årene, og finne en balansegang som både går på refleksjon rundt fortid, nåtid og fremtid. «Lev hver dag som den er den siste», sies det. Jo, ja, tja, man kan bli litt desperat av den tanken også. Man må være litt laidback og forventningsfull til fremtiden også, selv om den kanskje ikke kommer…
Marie
Verkeleg til ettertanke….
Veronica
Så bra skrevet! Og helt sant! Derfor har jeg og mannen min tatovert » Life doesn’t wait. Live, love, laugh » på armen som morgengave til hverandre. Det e NO vi leve. I dag. Kanskje ikje i mårra… Det veit vi ingenting om 🙂
Laila Olestad
veldig fint skrevet 🙂 jeg lever i nuet, tar dagen som den kommer, og er glad for og få være her og få se de vakre blomstene og hva alt egentlig moder jord har og vise oss….det kommer av at jeg ikke bestandig har hatt det så bra, jeg har bare eksistert……. men jeg lever nå…og er forferdlig glad i livet mitt……….
Ingun
Livet består av øyeblikk. Nyt dem.
Dette ordtaket har eg hatt på veggen min i 6 mnd. og det har gitt mening manger ganger allerede.
Anonym
Det du skriver om din mor, går rett i hjerterota mi. Jeg var så heldig å ha min mor lenge og hun døde gammel. Og jeg er helt enig med deg – lev i dag! Jeg er alltid redd for at ting skal skje om jeg gjør sånn og sånn, og har brukt for mye tid på det. Har lært -nå gleder jeg meg over HVER dag! Er snart 57 år og håper jeg kan leve leeeenge for å kunne nyte hver eneste dag i landrag! Vi bør alle stoppe opp litt og nyte hvert sekund av livet. Veldig godt skrevet, Christine.
Ann-Eirin
Utrolig flott skrevet 🙂 Takk
nadiafinstad68
Finne ord finast Otters… blogger selv og de ord kunne jeg har skrevet glatt bare deilig å lese for jeg er også en sånn som blogger om alt som er Oglamorös og det vanlig liv till EN GLAD OG POSITIV ung dame i en samfunn som lever i fremtiden. Jeg har ramlat og tatt opp meg med samme barnslig glede hver gang jeg inser att jeg ikke er sååå skaddet at jeg ikke kan ta meg up. Jeg lever I NUET og hverdag er min fest : ler gjerne og delar av min glede selv om mange störrs voldsom av det: hörer ofte spörsmålet om hvorfor allt alltid er så bra og greit i mitt liv??? I MADE A CHOICE, allt jeg gjör, sier og ser samt hörer er LIVET og jeg lever den på fyllo… TACK for at du bekreftet meg… ligger syk – lite syk da 🙂 idag og skall snart till legevakten men deretter skall jeg spiser lunch med min vennine for det var jo deilig å vaere sykmeldt bare idag o jeg er det 1 gang hver 5 år da ringte jeg like gjerne den der vennine som jeg har hatt lust å spise Raw food med nå i 2 uker for det pleier vi å gjöre … lykke det. Det blir en flott dag idag o imorgn jobber jeg like glatt og glad. LOVE and light to you Otters: Today you are my hero ❤ pössss o kram
håper det finnes en medisin mot kreft en dag
Hei min mor er og kreft syk og diagnosen dødelig hun er bare 52 og ikke godt og vite at en person som har oppstått så mange og gjort så mye skal ikke rekker og bli 65 er ikke lett og takle men godt og vite at man fremdeles har mange år igjen med henne som man kan bruke på og skape minne verdige stunder
Anonym
Tusen takk for flott innlegg. Er i ferd med å miste mor i kreft, bare 67 år gammel. Delte innlegget ditt på Facebook i kveld, og har hatt mange gode samtaler med gode venner i kveld. ❤ tøft å gå igjennom dette.
FruFrank
Som å lese om meg og min mor, hennes tankegang da hun levde, og mine «utsettelser» nå.
Takk for påminnelsen 🙂
Nina
Fikk gåsehud av dette innlegget jeg.. Jeg lever dag for dag, og klarer ikke å ikke tenke «bare jeg», «når» og «hvis».. Men jeg skal virkelig bli flinkere til å leve livet, akkurat nå 🙂
Gry
Så utrolig bra skrevet 🙂 Takk!
christineotterstad - også kalt Otters
Jeg slettet innlegget, men takk uansett, Anonym 🙂
Anonym
Mariann: trur ikke du skjønte hva hun skrev om her……. dette var ikke på langt nær noe ufint hun skrev om sin mor. Les den en gang til du 🙂
interiorgirl1
wow! utrolig bra og fint skrevet 🙂
Anne_Britt Jørgensen
Kloke ord, disse tar jeg til ettertanke. Grip alle øyeblikkene du kan:)
Anonym
Kloke ord, disse tar jeg med med meg. Enig grip så mange øyeblikk du kan:)
annebrenneng
Nydelig blogginnlegg Christine, kunne ikke vært mer enig! 🙂
Susanne
Du har så rett, vi lever bare en gang. Jeg strever med å leve her, ikke i går eller i fremtiden. Takk for kloke ord, de skal jeg spare for å minne meg selv på verdien av å leve i dagen.
Anonym
Vel formulert! For en tid tilbake konkluderte jeg at det å gripe dagen kan være en uoverkommelig oppgave, men å gripe øyeblikkene kan alle klare 🙂 Det gjelder å gripe så mange man kan, for plutselig kan det hele være over….
christineotterstad - også kalt Otters
Det er veldig sant – å gripe øyeblikkene er lettere – og plutselig oppdager man kanskje at alle øyeblikkene er blitt til en hel dag 😉