Skal jeg si deg hva jeg gjorde i dag? (jeg føler meg skikkelig gæren)
Jeg kasta inn håndkleet! Jeg rett og slett fant ut at det var lurt å lytte til kroppen istedenfor hodet. I dag sa kroppen min ganske klart i fra om at den ikke ønsket å være på jobb. Den ville mye heller ligge under dyna med en kopp te og en god bok.
Problemet er at når det sitter 70 personer å venter på at kroppen min, og for øvrig hodet mitt, skal befinne seg på en scene en hel dag og si masse kloke ting, så er det lett å ignorere at kroppen skriker om hjelp! Innmari lett! Det er faktisk så lett å glemme at jeg aldri har gjort det før!
Jeg føler meg nesten som en landssviker – eller i hvert fall litt sånn småkriminell.
Jeg ligger under dyna, med hodepine, feber og sår hals, og det eneste jeg klarer å føle er DÅRLIG SAMVITTIGHET!
Hva ER det med oss nordmenn egentlig? Hva er det som får oss til å tro at hele bedriften går konkurs om vi ikke tropper opp på jobb når vi egentlig burde ligget under dyna?
I beste fall forlenger vi sykdomsperioden vår med noen dager, i verste fall drar vi med oss hele avdelingen på bakteriekjøret.
Dette er misforstått heltemot og tøffhet. Dette er ren, skjær egoisme!
Vi presser oss ut av senga med disse tankene i hodet:
«JEG må på jobb fordi JEG har så mye å gjøre. JEG skal lede møtet i dag og ingen kan klare seg uten MEG. Og hva om møtet blir avlyst? Da er det MIN feil!»
Meg, meg, meg, meg. Hva med de andre? Hva vinner de andre på at du tar med deg sykdom på jobb?
Vi er mennesker, ikke maskiner. Vi er nødt for å tillate oss selv å være syke innimellom. Så lenge vi har en kropp å drasse på, så vil vi også kunne bli syke. Det er ingen svakhet å være syk, det er en del av livet.
Det er når du tør ta ansvar for egen og andres helse at vi kan begynne å snakke om mot og styrke. Det er når du tør stå i valg du tar for helsas beste.
Joda, jeg kastet inn håndkleet foran mange mennesker i dag, og vet du hva jeg fikk? RESPEKT.
Jeg forklarte at jeg følte meg dårlig, og at jeg sannsynligvis hadde en del feber, og at jeg veldig gjerne ville komme tilbake når jeg blir frisk igjen. Da jeg satt i bilen på vei hjem hadde jeg fått så mange slengkyss, smil og god bedring-ønsker at jeg nesten følte meg frisk igjen!
Vinn-vinn! Jeg blir fortere frisk, og de forblir friske. Og når jeg kommer tilbake til denne bedriften neste uke, skal jeg gi dem et heidundranes foredrag – for da er jeg frisk! 🙂
God bedring til meg selv og til alle dere andre syke der ute. 
Ta vare på dere selv, for det er nemlig ingen andre som gjør det så godt som deg!
Christine – også kalt Otters
3 thoughts on “Å tørre å kaste inn håndkleet”
9ghtowl
Så bra at du tok vare på deg selv, og tok hensyn til andre. Dette er den beste måten å bli frisk på og forbli frisk. Så fint hvis flere gjorde som deg, da hadde færre av oss blirt syke tror jeg. En dag i sengen for en er bedre enn tre dager i sengen for mange…. Blir ikke mye produktivitet av det. Håper du er frisk og rask igjen.
Olaf Berli
Bra!
Det trenger nødvendigvis ikke å være feber og basiller som får kroppen til å si nei. Ofte sier den nei når vi gang på gang har ignorert de oppmuntringene den gir oss når vi f. eks. er i pressede situasjoner, har korte tidsfrister osv. Kroppen er en fantastisk tjener, men den kan med letthet sette oss ut av spill om den ikke får de arbeidsbetingelsene og de belønningene den ønsker – som f. eks. næring, balanse, variasjon, tilfredsstillelse.
Tone Rudshaug
Tusen takk for at du sa dette 😀 Jeg er også hjemme fra jobb i dag…Ungene og de voksne i barnehagen jeg jobber, trenger IKKE mine sykdomsbasiller….
Nå skal jeg (ihvertfall prøve) å være borte fra pc’n resten av dagen, bare slappe av og kjenne at formen kommer snikende tilbake.
GOD BEDRING 😀