Jeg skal ikke diskutere politikk . Jeg skal bare komme med et hjertesukk. Fra en mamma til en politiker. En hvilken som helst politiker. Jeg blåser i hvem, bare noen hører meg. Dette er en ærlig blogg. Den ærligste hittil.
Datteren min er et vakkert vesen. Både inni og utenpå. Hun er snill, morsom, intelligent, ærlig og sterk. Hun er perfekt! (helt objektivt sett selvfølgelig)
Allerede da hun var to år forsto vi at hun var et engstelig barn. Hun sov dårlig. Hun var redd alle bortsett fra nærmeste familie. Hun kunne ikke være på lekeplasser eller i bursdager sammen med andre barn, da sov hun ikke på dagevis etterpå. Da hun begynte i første klasse måtte jeg sitte i klasserommet frem til jul for at hun skulle klare å være på skolen.
Velsignet med en fastlege som har vært over gjennomsnittet engasjert, herlige venner og en barneskole som har bidratt med alt de kunne by på av ressurser, så er det ikke tvil om at hun har hatt fantastiske hjelpere rundt seg hele veien.
Datteren min har angst. En til tider ganske tung diagnose å bære på. Hun er det tøffeste mennesket jeg vet om. Hun gjør ting hun ikke tør hver eneste dag. Men tidvis innhenter nervene henne, og hun blir slått til bakken av sine demoner.
Jeg gledet meg til hun skulle begynne på skolen, for da skulle hun endelig lære å takle stress, nerver og ødeleggende tanker. Vi bor i et av verdens rikeste land. Vi lever i 2013 og vi VET med sikkerhet at fysisk og psykisk helse henger sammen som hånd i hanske. Vi VET at mental trening, riktig fokus og enkle teknikker kan få det mest nervøse barn til å mestre nye, skumle utfordringer. Derfor tenkte jeg, i min naivitet, at siden verden går videre, så har helt sikket den norske skolen også gått videre.
Jeg tok det som en selvfølge at hun skulle lære om det viktigste: LIVET.
Hun begynte på skolen. Lærte å gange og dele. Lærte om fylker og land. Lærte om blomster og bier. Lærte stavskrift og engelsk.
Når kom læringen om å takle seg selv? Når skulle de begynne å jobbe med selvfølelse og egenrespekt? Når skulle de lære om stress, press fra samfunnet, sinne, sorg og egne verdier?
Når skulle de lære at livet er tøft til tider, men at det finnes teknikker som gjør de sterke og selvsikre. At det finnes håp?
Det kom aldri.
Jeg måtte fikse det selv. Jeg måtte jo hjelpe datteren min???!!!
Og ikke misforstå, dette er IKKE lærernes feil! De gjør så godt de kan, og de er FLINKE. Men hvordan skal de kunne lære bort noe de aldri selv har lært?
Jeg tok en coachutdannelse for å hjelpe datteren min. Noen måtte lære henne å mestre angsten. Om stressmestring. Å stå i seg selv. Om selvrespekt. Å bygge selvfølelse. Å elske seg selv!
Noen måtte ta tak i situasjonen. For det hjelper ikke en dritt å være god i matte eller engelsk om du ikke takler livet og hverdagen! Det hjelper ikke å ha seks i gjennomsnittskarakter om du ikke klarer å gå på intervjuer eller takler presset på jobb! Det hjelper ikke være god på papiret, om du ikke liker deg selv!
Hva med de barna som ikke er så heldige som min datter? Hva med de som ikke har et hjelpeapparat rundt seg? Hva med de som ikke har en fastlege, venner og foreldre som følger opp?
Det eneste kortet de har er skolen. Det eneste stedet de kan lære å mestre seg selv er skolen. Skolen er deres eneste håp!
Hver dag treffer jeg voksne mennesker som kunne vært spart fra et liv med mye psykiske plager, om de KUN hadde lært noen enkle, grunnleggende prinsipper på grunnskolen! Om psykisk helse hadde vært et fag.
Hvor forbanna vanskelig er det for politikere å forstå at psykisk helse er grunnmuren i alle mennesker? UTEN psykisk helse hjelper det LITE å score høyt på nasjonale prøver.
Sats på psykisk helse i grunnskolen. Jeg LOVER at det vil gagne samfunnet på sikt!
Christine – også kalt Otters (og enda mer kjent som stolt mamma!)
Setter pris på at dere kommenterer med respekt. Personangrep og sjikane tolereres ikke. All reklame vil bli fjernet.
52 thoughts on “Hva het det faget som forbereder oss på livet igjen?”
Tilbaketråkk: Psykisk helsefag i skolen! | Velkommen til MetaResource AS
Kristin
Så godt å lese at noen kan sette ord på noe så viktig på en så treffende måte. Med tårer i øynene og klump i halsen kjenner jeg meg godt igjen i hva du skriver – har selv en samboer (og far til mitt barn) som har slitt med angst hele livet, og det er først de siste årene han har fått satt en diagnose og lært seg å forholde seg til det – men hjelpen uteblir. Vår sønn viser sliter også med angst, men ingen lege vil stille en diagnose og vi blir løpende mellom dps og leger, altså helt feil steder. Min samboer er god på å lære seg å takle de mange situasjonene og det lærer nok vår sønn mye av, og jeg har en mor som er coach og som gir meg mange gode hjelpemidler, men jeg tenker som du. Hva med de som ikke er så heldige??? Og hva med min samboer? Han har et ødelagt liv som følge av angsten og hvordan skal han få igjen noe av det han har tapt? Jeg river av meg håret av norsk politikk (selv om jeg ikke vil bevege meg inn i en debatt) og får ikke mer tro på endring når jeg nå ser hva det krangles og diskuteres om kun uker inn i ny regjering.
Alt i alt, fantastisk å lese. Du rørte noe i meg og gav meg lyst til å sloss litt tilbake igjen. Takk for det 🙂
alexx enamourer.
Jeg blir lettet når jeg ser at det stadig finnes flere (men likevel altfor få) som har funnet ut at det en må fokusere mer på i livet er fellesskap og medmenneskelighet. Ofte er en altfor opptatt av penger, kunnskap og makt, og da går det ofte galt. Ikke med alle, selvsagt, men det kommer stadig til syne at det er mange som har det vondt. Jeg har skrevet et innlegg som omhandler noe av det samme på bloggen min, og jeg linket til dette innlegget også. Her: http://alexxenamourer.blogspot.no/2013/09/til-sofie-angst-depresjoner-og-livets.html?showComment=1378930493157#c284744159349750759 Og datteren din er veldig heldig som har deg, for det er fåtallet som ville gjort alt du har gjort for sin datter eller sønn, men det vet du vel fra før av også.
Marit Sand
Min viktigste mål med det jeg gjør sammen med mine elever hver dag, er å hjelpe dem slik at de kan mestre selve livet. Det er mitt overordnete mål. Nei, det står ikke i fagplanene, – nei, det er ikke noe eget fag, MEN det skal gjennomsyre hele meg i mitt møte med og i min undervisning for elevene mine, – uansett fag. Daglig sammen med andre barn har barna muligheter til å lære livet, lære mer om seg selv, bli trygge i møte med hverandre, finne gode måter å mestre det å stå i en motstand, men også på en god måte mestre situasjoner der de lykkes . Og når er det vi lykkes egentlig….? Egentlig veldig ofte!!! Ofte vet vi det ikke selv. Jeg skal hele tiden ha for øye å se når barna lykkes, jeg skal ta dem i øyeblikk der de gjør/sier noe riktig, noe godt, enten for seg selv, for andre eller sammen med andre, – og de skal få høre det/vite at jeg ser dem og anerkjenner dem for det! Da øker motivasjon, trygghet og mestringslyst. Jeg er sjelden ute etter fasitsvarene, barnas egen refleksjon/meninger/tanker/ideer er i øyeblikket riktig for dem, – og så må jeg vinkle det dithen at de skjønner at de bidro med noe positivt. Mange barn, og voksne, er usikre og vet ikke helt hvordan de skal være sammen med andre, det er en læringsprosess, – gjennom hele livet. Og som voksen og lærer skal jeg veilede dem til selv å finne gode måter å stå i relasjon til andre. Vi skal gi dem tryggheten som gjør at de vet at de kan. Som lærer er det hver dag en glede å møte, å veilede, å gi de gode tilbakemeldingene, – men mest av alt å se når barna stadig vokser litt mer i det å kunne mestre eget liv.
Lykke til, Christine, – for en flott mor du er:) Du setter ord på det viktigste for oss alle, – viktige og nyttige tanker om det å mestre livet!
Etneb
Takk for en motivasjonsblogg uten sidestykke! Jeg har selv vært syk og vet hva du snakker om. Jeg vet at alle puslespillbrikkene må settes sammen på nytt, hver morgen, hver dag, hver gang man mister bakkekontakt og tro på at man kan lykkes. Jeg vet, at DIN frimodighet, ærlighet og glød HJELPER! Når jeg hver kveld stikker innom her før natten tar meg, for å slutte dagen med riktig fokus og klapp på skulderen. Jeg vil nesten si -og jeg gjør det: du kjenner meg og mange andre bedre enn du aner. Men det er det som er å forstå mennesket tror jeg. INDELIG takk!
Pappa til to med helt ulike utfordringer
Et godt innlegg, det er fantastisk hvordan du har stilt opp for barnet ditt, Christine. Som forelder gjør du en flott jobb. Vi er mange som har barn som trenger litt ekstra oppfølging med ulike utfordringer, fysiske og psykiske, faglige og sosiale, personlige og mellommenneskelige. Alle foreldre skal ikke kunne alt, og slik er det også med skolens personale. De skal ha en kjernekompetanse som går på læring og læringsmiljø. Men skal de også fylle rollene som psykolog, fysioterapeut, sykepleier, hjelpepleier og konfliktløsere? Jeg undrer på ansvarsfordelingen det legges opp til her. Skal skolen omfatte alt et lite og voksende menneske skal lære i livet? Skal foreldrene kunne overlate alt til skolen? Eller er det faktisk en del av det å være forelder å følge opp barnas behov og søke hjelp og kompetanse der dette finnes for spesialbehovene som gjelder noen få? Skal skolen alltid være ansvarlig instans fordi det dreier seg om barn?
Misforstå meg rett, men jeg synes man skal huske at skolen og lærerne har ansvaret for alle barna og læringsmiljøet og de har allerede en lang skolegang for å lære seg fag og pedagogikk nok for å lære bort og håndtere et læringsmiljø i et skoleverk der det er svært strenge budsjetter og et begrenset antall lærere i forhold til elevtallet. Kvalitet i skolen er så mangt, men i dagens situasjon må du ta bort noe for å kunne legge til noe. Hva skal man ta bort fra lærerutdanningen og fagkretsen i skolen for å få plass til psykologi og «livet» (DET er et svært fagfelt).
Jeg synes at foreldre og elever faktisk også må lære å ta og få ansvar. Det er også en del av livet. Å kunne håndtere nye ting er faktisk noe man gjør hele tiden, ikke bare i den tilmålte tiden på skolen. Et barn lærer hele dagen fra de står opp til de legger seg, 7 dager i uken, hele året. Ikke bare i den knappe skoletiden som allerede er fylt til randen.
Vi foreldre har levd lenge og lært mye om livet. Og det å lære barna våre det vi selv har lært er vårt ansvar som foreldre, ikke et ansvar vi kan skyve over på skolen. Som foreldre er vi forbilder og lærere i livets skole og skoletiden tar aldri slutt. Det er et tøft ansvar, og en del av det vi må lære er å søke hjelp når vi ikke strekker til. Christine, du har strukket seg langt og strukket til der mange av oss andre må søke hjelp hos andre med ekspertise.
Det offentlige har et ansvar for å tilby eller formidle denne hjelpen når vi søker den. Men det kan ikke bare dreie seg om skolen, for ingen enkeltprofesjon kan omhandle alt i livet. Det er sammen som samfunn at vi fremstår som en helhet og det er bare sammen vi kan tilby best mulig kunnskap om livet og hvordan vi kan takle utfordringene i det best mulig.
Andrea
Hei!
Veldig flott innlegg. Sliter selv med dårlig selvbilde, men jobber med meg selv hver dag, og tenker positivt! Du skriver at flere voksne mennesker kunne vært spart for dette om de hadde lært noen enkle prinsipper, er dette noe du kunne skrevet om i et innlegg kanskje? Noen små øvelser eller grep man kan ta tak i. Sikkert helt enkle ting, som folk kan tenke seg til selv, men ofte så er det mye lettere å ta tak i når andre sier det 🙂
Håper det ordner seg for datteren din, hun er heldig som har deg til å hjelpe seg, ikke alle som har det 🙂
lysthode
For et fantastisk innlegg – jeg er så enig! Det hjelper ikke å kunne gangetabellen eller alle verdens hovedsteder hvis man ikke har forberedt seg på livets utfordringer. Alle barn burde fått en «verktøykasse» med ulike teknikker og metoder for hvordan man kan takle livet, og det burde vært obligatorisk å få et kurs i selvfølelse, og skape seg en grunnmur. Fortsett med inspirerende innlegg, Otters!
Linda
Det du skriver får håret mitt til å reise seg… Jeg kjenner meg så igjen. Det beste jeg har lest på år og dag og jeg er helt enig med deg! Psykisk helse skulle vært et fag på skolen. Datteren din er heldig som har en så klok mor. Håper det går bra med henne. Hilsen ei på 39 som i dag er ufør.
Eivind Johansen
Periodeprøve, periodeprøve, periodeprøve! Selv lærere er oppgitt over hvordan skolebyråden i Oslo driver rovdrift på barndommen… De stjal ett år av barneårene med 6-årsreformen (de kaller det reform, jeg vil kalle det tilbakesteg). Barna har flere timer enn vi hadde, skal lære mer enn oss, og i tillegg forventer man at ALLE skal bli like! Individuelle styrker og svakheter passer ikke inn. «Enten er du med oss, eller du må gå på en tilrettelagt skole sammen resten av TAPERNE» hører man mellom linjene på Osloprøver, periodeprøver og «kall det hva du vil» – prøver. Livets skole er den viktigste skolen av alle, MEN passer ikke inn i skolebyrådenes snevre kunnskapsvask!
🙂
Anonym
Dette var sterkt og jeg er så enig. Takk Christine
Kjersti Bjerklund Grønås
Det finnes et veldig godt opplegg for grunnskolen og videregående skole fra Lion’s Quest, som heter «Det er ditt valg.» Det går ut på å styrke elevene slik at de blir i stand til å ta trygge og gode valg i livet, når det gjelder vennskap, mobbing, rus og alle de andre store tingene vi foreldre går rundt og er redd for for barna våre og som barna våre helt sikkert møter. Dette er i bruk i mange skoler rundt om i landet, og som foreldre, kan du gjennom Fau og SU foreslå at dette blir et opplegg som ditt barns skole følger. Skolen får kurs til sine ansatte, og materiell og støtte fra Lion’s til et godt undervisningsopplegg som kan følge elevene gjennom hele skolegangen. Skolen mine barn går på, følger dette opplegget, jeg har selv gjennomgått kursene. Jeg syns det er et funn! Jeg vil påstå at min nybakte vgs-elev er sterkere, empatisk og psykisk, rustet for å møte fremtiden, fordi skolen har hatt dette fokuset, sammen med oss. Kanskjedet kan være noe for din skole? Du finner dem på nett og FB. Søk på «Det er ditt valg».
Med vennlig hilsen;
Johan
Linda:
Jeg foreslår du leser innleggene mine en gang til; som jeg skrev trodde jeg datteren hadde samme etternavn som sin mor og derfor var direkte gjenkjennelig for seg selv og alle som googlet henne. Det forstår jeg hun ikke har og jeg har beklaget at jeg spurte.
🙂
mvh
Johan
Linda
Helt Nydelig, og fantastisk bra skrevet!!! 🙂
…Fikk en klump i halsen da jeg begynte å lese kommentarene, og syns vel denne «Johan» har fullstendig feil fokus på et fantastisk godt innlegg for en veldig god sak! …folk som har et negativt fokus for noe som i utgangspunktet er så positivt, er for meg helt hårreisende! …Jeg har ingenting til overs for mennesker som enten sparker folk som ligger nede, eller folk som liker å trykke andre ned, for å fremheve seg selv… Men verst av alt er «de dumme» ….dem som hverken kan, vil eller har evnen til å forstå andre mennesker! …Ikke bry dere om dem med som ikke eier empati. Dem er ikke verdt deres oppmerksomhet engang… Dem er sikkert flinke til andre ting her i denne verden… Men alvorlig talt…..! …skremmende skrudd fokus på dette fantastiske innlegget!! …STÅ PÅ!! 🙂
TinaCatrine
Syns det er flott at du setter fokus på mental helse, ig er helt enig i at det bør settes lys på dette i skolen! Du er utrolig sterk og jeg beundrer deg for å ta opp dette temaet, og jeg håper virkelig at dette blir fanget opp av noen som har innflytelse og kan gjøre noe med det!
Mvh Tina
Johan
christineotterstad – også kalt Otters
Beklager jeg stilte et ubehagelig spørsmål. 🙂
Når det gjelder fjerningen av mitt innlegg trodde jeg ikke jeg hadde fått lagt det inn og la det derfor inn på nytt.
mvh
JOhan
Johan
Den ekte fan
Ah – jeg skjønner; datteren har ikke samme etternavn som sin mor. Det var bra.
:-))
Den ekte fan
Johan
Hvis du har lest gjennom HELE artikkelen så skjønner du kanskje at det ikke er noe informasjon om datterens navn!!??
Mvh (????)
ThomasTangen
Psykiske lidelser er fælt. Sjekk ut litt om balansert kosthold da riktig forhold mellom omega 3 og omega 6 kan ha stor påvirkning på mental helse.
Johan
Det hadde vært interessant å høre litt om dine vurderinger før du la ut ganske utleverende informasjon om din datter. Alle, ikke minst hun selv, vil få dette opp når hun googler seg selv i fremtiden.
mvh
Johan
christineotterstad - også kalt Otters
Johan, med tanke på at du ikke tok hintet tidligere da jeg fjernet nøyaktig samme kommentar fra deg, så skal jeg, kun for min egen del, svare deg!
Dette er for min datter IKKE et tabuområde. Dette er IKKE noe hun ser på som noe negativt eller noe hun skammer seg over! Derfor ser hun heller ikke på dette som å bli utlevert, men tvert i mot er helt og holdent avslappet og positiv til!
Det er trist og svært støtende at du ser på dette som noe hun (og jeg) burde tie om. Det er trist at du ser på angst som noe negativt og som noe som vil bi brukt mot henne.
(og hvordan man Googler en som ikke er navngitt er etter hva jeg erfarer helt umulig, men det er egentlig HELT uvesentlig
Anonym
Flott skrevet , og veldig veldig sant ….og for mange vil dette en eller annen gang i livet være en nødvedighet å kunne noe om …, enten det er deg selv , din partner , barn eller nærmeste venn som trenger hjelp å støtte .
Burde vært obligatorisk i grunnskolen ….
Hanne schreiber
Hei. Takk for flott innlegg med et viktig fokus. Jeg har ikke lest alle kommentarene, så kanskje andre har nevnt undervisningsopplegget : «det er mitt valg»?. Dette brukes på min datters skole og er veldig bra. Opplever at de jobber mye med sosial læring og fletter dette fint inn i fag arbeidet. Min datter har også blitt sett i forhold til hennes behov for litt ekstra hjelp til sosialisering og utvikling. Burde kanskje vært obligatorisk?
Anonym
Hei. Takk for flott innlegg med et viktig fokus. Jeg har ikke lest alle kommentarene, så kanskje andre har nevnt undervisningsopplegget : «det er mitt valg»?. Dette brukes på min datters skole og er veldig bra. Opplever at de jobber mye med sosial læring og fletter dette fint inn i fag arbeidet. Min datter har også blitt sett i forhold til hennes behov for litt ekstra hjelp til sosialisering og utvikling. Burde kanskje vært obligatorisk?
fay
Fantastisk, nydelig, ærlig og vakkert skrevet. I sin helthet lærer vi jo lite på skolen om følelsene våre, og hvordan vi skal takle de. Og ikke minst hvordan vi skal digge oss selv, og skinne i hverdagen. Helt klart at dette må inn i skolen. Jeg ser mange av disse små jentene, som nå er blitt voksne Gudinner, og de har ennå lært å digge seg selv. Alle små og store kvinner er Gudinner. Takk for din vakre og så nødvendige blogg om dette tema!
Og hurra for din skjønne datter, takk for vidunderlig ærlig deling!
kiss kiss sista!
sara
Sv har jobbet hardt de siste årene for å få til en bedre politikk rundt psykisk helse, stem SV!
Marte
De tjenestene og kompetansen du søker skal være dekt av det psykiske helsevesnet. Psykologer og psykiatriske sykepleiere kan mye om barns utvikling og behandlingen av angst hos barn. Seprasjonsangst hos barn er svært vanlig, og lærere kunne aldri hatt tid eller kapasitet til å tilegne seg den egenskapen som trengs for å undervise, utrede og behandle disse problemene, det er helsevesnets oppgave, som har utdanning og den rette kunnskapen:-) det er synd at det ikke alltid blir like godt oppfulgt som det skal.. Masse lykke til i framtiden!:-)
Anonym
Så fantastisk at datteren din har deg, og at du målbevisst tok ansvarved å ta coachutdannelse!…… men det er så mange der ute som trenger at noen tar ansvar. Vi er jo voksne, vi vet hvor mye vår barndomstid har påvirket oss, gjort at vi er de vi er! Foreldrene burde samles og kreve en undervisning som kan ruste deres barn for en utfordrende fremtid! Vi er så mange som har blitt nødt til å få hjelp for å klare veien videre og de fleste tenker det samme: hvis jeg bare hadde visst dette før! Takk Christine for at du tar opp kampen og jeg håper at en dag blir det plass for, etter min mening, det viktigste tema som finnes: «meg og møte med livetsutfordringer». Lykke til!
Jenny
Flott å lese , takk for du satte fokus på dette, utrolig viktig ..
Anonym
Bra har ikke tenkt på d før, synes d er en kjempegod ide. burde absolutt vært rom for dette.
Anonym
Hei! Psykisk helse er svært viktig. Jeg er snart ferdig utdannet grunnskolelærer, og har ofte tenkt på hvordan hele barnet skal ivaretas. Det jeg ser, er at tiden til en lærer og kunnskapene vi tar med oss fra universitetet ikke dekker psykisk helse. Og det er kanskje ikke så rart. En lærer kan ikke være alt det samfunnet forventer med 30 elever og 6 skoletimer. Det jeg håper flere kan se, er behovet for andre yrkesgrupper inn i skolen. Barbevernpedagoger og vernepleiere er de første yrkesgruppene jeg tenker på. Et samarbeid mellom lærere og disse, ville gjort læreren bedre, elevene tryggere og læringen bedre. Ingen tvil! Stå på! Psykisk helse er viktigere nå enn det noen gang har vært!
Anonym
Du har helt rett ! Jenta di er heldig som har deg til mor.
Det er bare spesielle barn som får spesielle foreldre. ♡
Liv ragne Steffensen
Så utrolig fantastisk å lese!!! Og jeg er sååå hjertens enig!!! Er selv en litt engstelig mamma ( pga en vanskelig oppvekst) Mine barn har også hatt utfordringer pga at de er forsiktige, engstelige for nye situasjoner! Å gjett om jeg har ergret meg mye over at dette ikke gripes fatt i i skolen! D er jammen tøft å være den rolige, forsiktige eleven. Har opplevd at ungene blir nesten usynlige i mange situasjoner. Så takk for dette flotte innlegget!! D trengtes!!
Tove Stensgård Hellum
Så sant og så fint skrevet Christine. Det er viktig å ha grunnmuren først før vi fyller på med fag. Jeg håper de som bestemmer hva barns tilbud skal være setter seg inn i dette temaet. Har du hatt noen foredrag for de om dette ?
Så bra at du setter fokus på dette temaet.
christineotterstad - også kalt Otters
Hei Tove. Tusen takk! Jeg holder stadig foredrag om dette 🙂
Andreas Sanne
Dette innlegget var utrolig bra Christine! Det er så sant, og det er så godt å lese det, for det betyr at flere og flere tenker over dette, og som deg, tar tak og reagerer! Hvor er «livs-fagene»!!? Hvorfor lærer vi ikke om det å være menneske? Allerede fra barneskolen skulle det vært sosialantropologi, kroppspråk og psykologi, sammen med et mye større fokus på kreativitet! Vi får ny kunnskap som vi presser inn i hodet vårt, men kunnskap om hva vårt eget hode er i stand til å lære oss om oss selv og omverden eksisterer jo så og si ikke.. Makten våre egne tanker har over vårt eget liv, f.eks.. Dette er noe vi hører om, men som burde stått i hovedfokus! Det er skremmende få som kjenner til den virkelige tyngden tankene våre.har, og hvilke konsekvenser og bivirkninger dem kan gi! 🙂
Håper du fortsetter med å bringe dette frem til så mange du kan!
Luna
Jeg er helsesøster og er enig med deg i at det burde være mer fokus på psykisk helse i skolen. Sammen med to kollegaer kjørte vi et opplegg i ungdomsskolene basert på programmet «Alle har en psykisk helse». Vi fikk veldig god tilbakemelding på dette fra elevene. Jeg håper at det blir alvor av politikernes lovnader om en styrket skolehelsetjeneste, og at man prioriterer et godt samarbeid mellom skole og helsetjeneste i alle kommuner. Da tror jeg vi er et stykke på vei mot å ruste våre barn og unge for livet!
Rose Mari Jacobsen
Takk for at du er så åpen. Jeg kjenner meg veldig godt igjen her i forhold til min datter. Skolen ser ikke ut til at hun har blitt noe mer trygg på seg selv….heller motsatt. Så med nylig coach-utdannelse prøver jeg så godt jeg kan å hjelpe henne. Hva om flere av oss gikk sammen og tok en skikkelig prat med politikerne? Noen har kanskje prøvd det allerede?
inamich
såå bra skrevet!
Nina Marie Tandberg
«Skal vi treffes for en kaffeprat?» Det var det første jeg tenkte. Går det an å spørre en helt ukjent om det? Ja, det gjør vel det hvis det kommer fra det innerste indre? Du deler mine tanker her og du treffer hjertet mitt. Takk!
Siw Fjelldahl
Tusen takk for at du setter så vakre ord på så tunge tanker. Jeg tenker dette er det viktigste innlegget jeg har lest eller hørt i disse valgtider! Stå på og takk for at du poengterer hvor viktig det er med andre verdier i skolen. TAKK! kjenner at du må få en klem også 🙂
siw fjelldahl
Hilde Elise Eikenes
Flott og viktig innlegg! Takk for at du gir ros til lærerne. Jeg er skoleleder og jeg vet i alle fall at på «min» skole har vi fokus på sosial kompetanse hvor blant annet selvfølelse er et tema. I læreplanene står det i flere fag at vi må arbeide med det. Jeg gjør det i RLE-faget på to trinn, og da kaller jeg det for Unik-time. Jeg støtter deg i at norsk skole MÅ satse enda mer på det! Alle skoler i landet MÅ få sosiallærer og egne helsesøstre. Dette mener også AP som jeg er aktiv medlem i.
Lammelåret
Psykologi burde absolutt være et fag i skolen! Ungene har mat og helse og i dette burde det også være en solid dose psykologi og relasjonstenkning. Det er viktig kunnskap og det forebygger mange vanskelige situasjoner og psykiske ubalanser som kan lede til sykdom.
Bra innlegg!
Inge Ås
Dette er veldig viktig! Og det er faktisk en del som skjer på dette feltet allerede. Flere aktører jobber med å få forskjellige metoder for selvutvikling inn i skolen og jeg vil tro at vi vil se dette tydeligere ettersom tia går. ILIANA akademiet er 30 år, og har hatt mange lærere på våre SELVutviklingskurs og på fagutdannelsen til Livs coach. Flere av disse inkorporerer metodene de har lært i egne fag. Noen benytter sin posisjon som rådgiver. Selv har jeg undervist i SELVutvikling på folkehøyskole fra 1994, for studenter på lærerutdannelsen og ved div. høyskoler. Det er selvfølgelig viktig at foreldre etterspør dette også. Våren 2014 skal jeg i gang med en prosjekt i en videregående skole i Nordland som allerede har samarbeid med Drømmeskolen via organisasjonen Voksne for barn. Vi må bare stå på 🙂
Anonym
Utrolig bra skrevet! Det er bra at noen tørr og skrive om slike ting!
Anonym
Faget som gir deg selvfølelse, selvrespekt, mestringsfølelse, tro på deg selv, kreativitet til å finne din egen vei, kreativitet til å bruke all den andre kunnskapen til ditt eget beste: Musikk og estetiske fag. Som de siste ti årene er halvert i skolen til fordel for mer norsk og matte.
Kim Marius Ernestus
Kunne ikke vært mer enig i innlegget ditt, å noe må gjøres! Selv har jeg en fortid og problemer den dag idag som jeg bærer preg av, men jeg har måttet ta opp den kampen få orker og engang starte.. Nå, snart 10 år senere, er jeg sterk nok til og bruke det jeg har erfart og lært gjennom denne «mastergraden» i eget liv. Jeg kan ikke forandre politikere, eller skolen på ett livsverk, MEN jeg er i etableringsfasen for et foretak som skal ta for seg å holde foredrag for barn og unge, fra 7. – 10. klasse, vi er to om dette prosjektet, som vi håper skolene tør og ta seg nytte av, og ikke minst elevene kan lære noe konstruktivt og nyttig, i disse tingene man IKKE lærer på skolen, og som kan ha fatale konsekvenser. Vi har begge erfaring fra psykisk helsevesen, vært kasteball i systemet, vært igjennom MYE i ung alder, og sammen med psykologer og leger, har vi nå et liv vi kan fungere normalt i. Så nå vil vi dele videre, og informere og fortelle vår historie og reflektere rundt temaer som kanskje aldri blir tatt opp på skolen. Tirsdag kommer vår nye nettside, og som sagt, vi har ikke kompetanse til og ta opp kampen på toppen av systemet, så vi begynner fra bunn. Hjemmesiden heter http://www.kimernestus.com , pr. idag, men er under endring. Det er viktig og opplyse om disse tingene, og jeg er helt enig at det skulle vært et eget fag! Men min og min samarbeidspartners del, blir og nå ut til elevene med våre historier, og forhåpentligvis lære, motivere og belyse en del aspekter rundt forskjellig problematikk de unge står ovenfor.
Tine Våla Sand
Dette har jeg selv tenkt på og irritert meg over helt siden jeg selv gikk i 8. klasse på ungdomsskolen for ti år siden. Hadde det vært et livsmestringsfag på skolen, hadde jeg kanskje vært skånet for maaange år med psykiske lidelser… JEG STØTTER DEG i alt du sier. Takk for at du satte ord på det.
I lys, Tine
Inspirasjonskilden
Fantastisk bra og så 100% enig! 🙂
Elin Vaage Slenes
Kjempegodt innlegg om et veldig viktig tema.
Lena
Herlig formulert og din datter er heldig som har alle de fine menneskene rundt seg som hjelper henne på veien i «tilværelsens uutholdelige letthet». Lykke til videre!
Jeg blogger også, og det hjelper synes jeg. Samtidig setter det meg i kontakt med så mange herlige mennesker. Det hjelper å vite at man ikke er alene. Klem fra Lena som også har noen utfordringer med anneledes barn.
http://www.tenktanken.com
Gro Jeanette
Flott innlegg! Helt enig i at selvtillit og psykisk helse for lengst burde vært fast innslag på timeplanen fra tidlig alder. Jeg var selv en av de som aldri følte seg helt som de andre i klasserommet på grunnskolen, blant annet pga. kronisk sykdom og dårlig selvbilde. Det tok det mange år å bearbeide. Håper det vil ordne seg til det beste for dere. Lykke til, stå på!