Søndag er min rydde-i-dårlig-samvittighet-dag.
Alt jeg ikke rakk å påføre ungene i uka som var, må presses inn på søndager. Alt fra frisk luft, sunn mat til gode samtaler. For at jeg skal ha god samvittighet, så må ungene lide. Enkelt og greit.
Denne søndagen hadde jeg ekstra dårlig samvittighet da jeg våknet. (Hektisk uke med mye nudler)
Før jeg rakk å tenke meg om hadde jeg med min mest entusiastisk stemme erklært at i dag er en prefekt dag for en tur i skogen!
Etter en times tålmodige overtalelser (som snodig nok sklir over til skingrende masing) sleper de seg ut av hver sin IPad og krabber lidende inn på hvert sitt rom.
Et menneske har 6 plagg å kle på seg hver morgen. Jeg har nemlig talt. 6!
Innen disse 6 plaggene er på hver barnekropp, har jeg:
- Pakket en sekk full av brødskiver,kakao, kaffe, saft og spikkekniv. (Aner ikke hva kniven er til, men slik er tur-reglene)
- Ryddet ut av oppvaskmaskinen.
- Tatt hårkur.
- Hengt opp en vask.
- Betalt 4 regninger.
- Satt meg ut i bilen!
6 PLAGG!
Jeg blir alltid like overrasket over hvor flinke folk er. Her føler jeg meg som en krysning av Lars Monsen og Super-Mamma, så opplever jeg at skogen allerede er full av folk? Jeg hadde en forestilling om at jeg skulle være alene om å være fantastisk! Pokker også, de dreper idyllen min!
Skjønt, idyll?
Yngstemann ber oss raska på. Han må komme seg litt faderlig fort tilbake til pcèn. Han var nemlig midt i et spill og rakk ikke lagre fordi han fikk så dårlig tid.
Eldstejenta har latt det gå sport i å ramse opp alle stedene hun heller kunne tenke seg å være, istedenfor i skogen. Hun er imponerende kreativ. Jeg kan nevne steder som tannlegen, Fram museet og blues-cruise med Danskebåten.
Det er strenge regler for nordmenn på tur. Man må gå til et vann eller en topp. Ellers gjelds det ikke. Det er også viktig å ha god dekning slik at alle facebook-vennene dine vet hvor du er.
Pliktoppfyllende nordmann som jeg er, så passer jeg alltid på å holde meg innafor disse kravene. Jeg kalles ikke Lars Monsen-mamma uten grunn!
Det er 2 km fra parkeringsplassen og opp til det lille tjernet jeg har peilet meg ut. Ungene ser vantro på meg! 2 km?!! Skal de GÅ i SKOGEN i 2 km?!!
Litt skadefro påpeker jeg at det blir 4 km til sammen. Hahaha. Jaggu fikk vi ikke litt mattetrening i skogen også?!
Ingen ler. Det begynner å regne.
Fremme ved vannet drar vi frem lunken kakao og fuktige matpakker. Stemningsrapport burde være unødvendig på dette tidspunktet.
Et hyl som vil gi meg øresus i årevis fremover kommer ut av munnen til eldstejenta. ORM! OOOORRRRRMMM!!!!!
Orm? Hvor? Her?
Neeeiii, DEEEER!!
Midt ute på vannet svømmer det en orm. En STOR orm. Med jevn rytme lager den nydelige ringer i vannet. Helt uberørt av hysteriet på sidelinja.
Telefoner finnes frem. Det knipses og det filmes. O lykke. Dette er jo reine safarien! Facebook, Snapchat og Instagram. Alt må ut! Alt må dokumenteres!
To verdener forenes. Skog og natur smelter sammen med sosiale medier. Mindfullness og facebook på samme tid. Det er vakkert.
Veien hjem er kortere enn til. Vi tråkker bare på steiner. Vi finner en rot som ser ut som Jens Stoltenberg. (Joda, rota ender også på facebook) Frostrøyk og røde kinn-roser sloss om plassen.
På vei inn i bilen ser minstemann på meg og sier «Tenk om vi ikke hadde gått i skogen! Da hadde vi ikke hatt den ormen på film!»
«Jepp, det ene utelukker ikke alltid det andre» tenker jeg. Men jeg har vett nok til å holde kjeft 😉
Årets mamma 2011. Mulig dommeren var en smule inhabil, eller klekkelig bestukket 😉
Christine – også kalt Otters
