Som du vet er jeg syk for tiden. Jeg kan ikke skryte på meg at jeg er dødssyk, eller at jeg har spesielt vondt. Men jeg kan skryte på meg at jeg er verdens verste pasient. Jeg er så grinete at venner og familie kaster seg i sikkerhet i busker og kratt når jeg kommer trampene. De kan ikke klandres. Jeg er et monster. Dette er virkelig ikke min greie!
Jeg har en venninne som har vært kronisk syk i alle år. Hun lever med smerter hver eneste dag. Smerter og utfordringer er en stor del av livet hennes. Jeg hører henne sjelden klage.
Jeg derimot, har vært syk i kun en kort periode og jeg har allerede fått et grønnskjær i huden, hår på knokene og påbegynte hoggtenner. Det var så vidt jeg ikke begynte å ule mot fullmånen i går kveld.
Dette er den største wake up call-en jeg har fått i voksen alder. Jeg har nemlig oppdaget at det rusler tusenvis av helter rundt der ute.
Helter som står opp hver morgen og gyver løs på en ny dag. Helter som bretter opp ermene og gjennomfører en dag med smerter. Kroniske smerter.
Det er en stor prestasjon å leve livet sitt med smerte som trofast følgesvenn. Jeg kan bare forestille meg hvordan det er, og det fyller meg med den dypeste respekt for disse heltene.
Dette er en hyllest til deg som hver dag biter tennene sammen og omfavner livet.
En hyllest til deg som lever litt mer intenst enn oss andre.
En hyllest til deg som kjenner på livet litt mer enn oss andre.
En hyllest til deg som lever smertefullt – men med inderlighet.
En hyllest til en stille helt.
Jeg er full av respekt, ærefrykt og beundring. Du er min helt!
Jeg håper jeg en dag blir et like stort menneske som deg.
Christine – også kalt Otters
ChristineOtterstad - også kalt Otters 
46 tanker om “En hyllest til deg som lever med smerte”
Perlemor
Takk ❤
Vi gråter i stillhet når ingen ser det 😉 men vi er flinke til å se de små gleder og LEVE på gode dager 😊😊😊
Camilla
Takk! Takk for at du ser oss og takk for at du deler. Tenk om flere tenkte som deg.
Anne Lene
Fantastisk god skrevet. En vet ikke hvor godt man har det, før man plutselig ikke har det så godt alikevel. Kronisk smerte kan ta pusten fra hvem som helst, men oftest ser at vi de som lider mest er de som klager minst…
Sylvia Olsen
Takk for du deler dine herlige tanker, Det varmer. Ha en flott dag
Anonym
Takk 🙂
Anonym
Hei Christine . Kan jeg spørre hvor du var på bilde der du sitter å koser deg m et glass vin – å når det var? Mvh June
christineotterstad - også kalt Otters
Jeg var på Delikatessen på Gryneløkka. Tror det var i Juli en gang.
tea
veldig bra skrevet 🙂 jeg har selv en kronisk nyresydom og fikk ny nyre for adre gang nå 4 mnd siden og alt er supert… jeg har hatt mye plager de siste 2 årene, men klager aldri!!! tror det er noe med at vi som er «syke» ikke ser oss selv som syke, det blir en livstil……
god bedring til deg 🙂
Alexandra Groentjes
God Bedring 🙂 Jeg savner deg 🙂
christineotterstad - også kalt Otters
Takk, og likeså Alexandra 🙂
rallymami
Takk..Selv om man prøver å sette pris på de «gyldne øyeblikkene» og at noen glimter til med rørende forståelse som du gjorde i dette innlegget – er det mest en eksistens…ikke et liv.Etter 25 år som kroniker kjenner jeg hvordan strikken blir tøyd. At jeg for første gang i fjor googlet «selvmordsmetoder» o.l.
Viktig å la det komme ut,og det har blitt mange netter med gråt de siste 4-5 år ,siden jeg klarte å slippe ut sorgen.
Sorgen over livet som ikke ble.
God bedring til deg! 🙂
christineotterstad - også kalt Otters
Takk, og god bedring til deg, rallymami ❤
Thor Johnsrud
Jeg fikk diagnose som revmatiker, men ubestemt diagnose for 20 år siden. Legen sa jeg var heldig da jeg også har Sjøgrens syndrom. Med det mente legen at jeg da kunne søke uføretrygd, noe jeg ikke ville, men som etter noen år så krevde smerter, brukne tenner på grunn av Sjøgren, og i tillegg har jeg etter hvert også fått Tinnitus. Så de som jeg møter ser ikke sykdommen, men det er et daglig lite helvete med smerter, og jeg vil jo ikke klage, så smilet blir presset frem. Det jeg er heldig med er at min bekjentmanskrets er forståelse for mine plager. Takk for din hyllets til oss med kronisk sykdom og smerter.
christineotterstad - også kalt Otters
Det skulle bare mangle, Thor 🙂
Ate Lyssand
Takk
christineotterstad - også kalt Otters
🙂
Tilbaketråkk: Ville dele denne med dere! «En hyllest til deg som lever med smerte | «Natural Health Diva
marte
Så bra skrevet 🙂 Takk! god bedring ❤
christineotterstad - også kalt Otters
Takk, Marte 🙂
Vibeke
Takk!
Jeg lever med fibromonsteret hver dag.
«Min mamma har sitt eget monster»
Det følger henne overalt hvor hun går.
Jeg kan ikke se det, men mamma sier at det alltid er der.
Det er et usynlig monster.
Dette monterets navn er Fibromonster og det forårsaker fibromyalgi.
Fibromonsteret er stort og brunt med mange røde flekker, skremmende grønne øyne og skarpe tenner.
Jeg kan ikke se det, men det er slik mamma sier det er.
Mamma sier Fibromonsteret gjør musklene hennes smertefulle. Alltid, når mamma prøver å gjøre noe, så lurer Fibromonsteret seg opp bak henne og biter henne i musklene.
Det biter henne i halsen når hun ser opp.
Det biter henne i skulderen når hun vasker gulvet.
Det biter henne i ryggen når hun vasker opp.
Det biter henne når hun er i kjøkkenet, i garasjen, i haven og eller hvor som helst.
Jeg gjetter på at det er et veldig sultent monster, fordi det hele tiden biter mamma på forskjellige steder. Jeg ser etter tannmerker på mammas muskler, men jeg kan ikke se noen.
Mammas muskler har mange ømme punkter, og jeg vedder på at det er det Fibromonsteret har bitt henne.
Mamma og jeg går mange turer og vi leker sammen, Fibromonsteret liker ikke at vi gjør dette sammen.
Alltid når jeg tenker at Fibromonsteret plager mamma, gir jeg henne en god klem.
Hun sier at dette gjør at hun føler seg bedre og holder Fibromonsteret borte.
Mamma sier jeg er en god hjelper, og at mamma og jeg er et godt team, sammen.
Selv om Fibromonsteret er slem mot henne, prøver mamma veldig hardt å være den beste mamma’n i verden.
Hun sier Fibromonsteret bare plager henne, men det kan ikke stoppe henne, selv om det ønsker det.
Mamma er sterk.
En vakker dag, når jeg blir større, vil jeg sloss mot Fibromonsteret og få det til å gå bort for alltid.
Da vil ikke mammas muskler verke mer.
Men nå, gir jeg henne mange klemmer og gjør morsomme ting sammen med henne.
Det er lett, fordi hun er mamma’n min og jeg er glad i henne.
Skrevet av Mark.J.Pellegrino MD & Maria Pellegrino.
God bedring til deg, og takk igjen for et flott innlegg. Det ble funnet og delt videre på Facebook. 😉
christineotterstad - også kalt Otters
Tusen takk, Vibeke
Huldra
Takk for at du er en som ser, og tar opp dette.
Jeg har vært et kamuflert monster i årevis, men sminker bort grønnskjæret, barberer bort hårene på knokene, og velger å smile som Mona Lisa for å skjule huggtennene. Det er jo ingen vits i å skremme bort alt av venner og familie, men enkelte ser nok bittelitt når svetten blir for stor, eller når smilet blir et smertegrin. Du beskrev det så godt, så jeg måtte bare dra den litt lenger.. 😉 Jovisst er vi hverdagshelter 🙂
Hilsen en kroniker som heller velger å dra teppet over hodet på de verste dagene, enn å vise frem monsteret.
christineotterstad - også kalt Otters
hehe, herlig å kunne fleipe litt om alvorlige situasjoner. Hurra for hverdagsheltene 🙂
roger smikkerud
har stooor respekt og beundring for alle som dagli sliter med smerter og faktisk prøver å dra seg ivægen gjøre det di årker. til tråss for kroniske lidelser. har sjøl drivi i 23 år som steihugger annlegs gartner og har to ryggoprasjoner og alt for mange smeller og skader bak meg . dette gjør at dagen er tøff tæll tider,men jælp itte synes synd på mei sjøl ta den grunn .og sjøl dæ å knyte skoa kan vara trælsomt så veit je dæ att det er mange som har det verre mye verre og da får ting nytt perspektiv . respekt og fortsatt lykke til ællesommen
christineotterstad - også kalt Otters
Tusen takk for flotte ord, Roger
Renate N. Sandnes
Takk for din hyllest! 🙂 Hadde flere sett det på den måten som du, kunne de som lever i kronisk smerte hver dag hatt en enda bedre hverdag. Vi ønsker egentlig ikke hyllest, bare forståelse og helst ikke kjeft. Som eksempel kan man i beste mening, for å bidra med NOE ha bakt en kake og kokt kaffe til en dugnad, da kroppen den dagen ikke tillot snekring og tunge løft. Så opplever man at uvitende mennesker griner på nesa og kommer med sleng-kommentaren: Jasså, du KAN bake kake, men ikke hjelpe til på dugnad..! Forrige uke så jeg at du klippet plenen!! Og på tross av at alle andre rundt deg ble glade for det lille man bidro med, så sitter dessverre den ene kommentaren som slo. På toppen av den allerede dårlige samvittigheten man kvalte seg med to dager i forveien.. Men man lærer å skubbe det av seg, det må man. Og kalle de uvitende for nettopp uvitende. Noen dager er man sterk nok til å slå tilbake: Du så meg klippe plenen.. men du så meg ikke ligge to dager etterpå som resultat, gjorde du…? Da blir det som oftest stille.. Vi kronikere har nok vært der du er nå. Vi raser! Vi lurer på hva som skjedde? Hvorfor sviktet kroppen min meg? Så kommer dagen da man innser at man må leve slik, til evig tid. Mye skjer da. Jeg kan gjøre dette enkelt for meg selv, eller urvanskelig. Det siste medfører ekstra belastninger på en allerede vond kropp. Valget er enkelt! Jeg vil være venn med meg, venn med kroppen min, kanskje var deg JEG som sviktet kroppen min? Kanskje tilfeldigheter? Nå fortjener jeg og kroppen min å gjøre det beste ut av det. Verre kunne skjedd, jeg kunne dødd fra de jeg er glad i. Det er på tide å være spesielt takknemlig for hver dag man får, noen enklere, andre tøffere. Jeg er så heldig som lever, ser sønnen min vokse, høre mannen min sin latter. Vi kan ikke alltid bestemme slutten, men vi kan alltid starte en ny begynnelse. Takk som skriver så fint, jeg har fulgt deg siden du skrev så fint om din mamma. 🙂 God bedring til deg og lykke til videre!
christineotterstad - også kalt Otters
Det er sant, Renate. De små tingene er viktige. takk for fine ord
Anniken
Fikk litt klump i halsen jeg nå.. Jeg føler meg ikke som noen helt, snarere tvert i mot. Men, jeg står opp om morgenen, får ungene på skolen, går i skogen med hundene – og lever ❤ Det er et herlig liv – selv om kroppen ikke er enig 😉 Men husk, vi "kronikere" er bare mennesker vi også – så vi gråter kanskje mer alene enn sammen med andre.. – Og innimellom får også vi nok av smerter og vondter og kropper som ikke vil (og DA klager også jeg 😉 )
Men, jeg synes det var utrolig godt å lese innlegget ditt. Så; TUSEN TAKK!! Det gjorde godt ❤
christineotterstad - også kalt Otters
Det var da så lite, Anniken 🙂 Takk selv
Hanne
Jeg lever med kroniske smerter, men du og jeg klager når har influensa etc. 😉
christineotterstad - også kalt Otters
😉
Maroun
Hei Christine. Takk for hyllest til de med smerte, er en av de som har slitt over 13 år. Det var en stund der folk trodde jeg var hypokonder og ikke trodde at jeg virkelig hadde så mye smerte. På en skala fra 1-10 er jeg på en konstant 7 eller høyere. Ingen har klart å reparere meg. Vært gjennom det meste av behandlinger uten suksess. Har lært meg å gjemme smerten bak et smil og bare kjempe på, aldri gi opp og aldri mistet håpet om at det kan bli bra en dag. Men en ting har jeg lært meg, ikke sammenligne min smerte med andres. Alle mennesker har ulik smerte toleranse og vi må bare støtte hverandre istedenfor å konkurrere om hvem som har det verre enn andre. Vi kan ha forståelse for andres smerte og deres situasjon men aldri «dømme» de hvis ikke deres smerte er like ille. Vi må få lov til å klage å syte hvis vi ønsker det iblant, familie og venner vil nok bli lei til tider, men innerst inne så er de glad i oss uansett. Det er stort av deg å skrive noe sånt, tommel opp. Finn det som gjør deg glad og la det drive deg gjennom hverdagen. Glem aldri å takke de rundt deg for at de er der og for at de må gå gjennom dette med deg. Håper du fikk med deg poenget, litt vanskelig å få en helhetlig oversikt når jeg skriver fra tlf. Ha en fortsatt fin dag og fantastisk uke 🙂 M
christineotterstad - også kalt Otters
Tusen takk for tankevekkende ord, Maroun 🙂 Masse lykke til videre
hjemmeistua
Takk for at du er åpen og ser realiteten slik den er. Er en av mange som sliter med kroniske smerter, og kjenner igjen følelsen av å bli litt som et monster av og til. Som du også sier, blir man jo nødt til å bite tennene sammen og gå videre uansett. Er selv heldig og har noen få nære som forstår og tåler at jeg sier fra i dårlige perioder.
christineotterstad - også kalt Otters
Så heldig du er som har greie folk sundt deg. Det fortjener du 🙂
Takk selv, hjemmeistua
Lise Johannesen Øwre
Så flott at du skriver om dette 😀 Jeg mener det er lov å si i fra at en har vondt. Og ære være de som biter tenna sammen. Men jeg mener også at vi har blitt en nasjon av folk som skal både bite tenner sammen og lukke øynene, både når en har vondt, og nå en ser at andre har det. Liksom ta seg sammen i ett og alt. Men jeg mener det jeg, at en trenger slettes ikke å tåle alt, tror ikke det er meningen at vi er skapt for det. Så både hyl og ul du, mens du venter på en endring, i din favør . For håpet om den endringen, den skal du ikke miste ❤
christineotterstad - også kalt Otters
det er jeg helt enig med deg i, Lise. det må også være lov å si fra, så lenge ikke lidelsen får alle fokuset i livet 🙂 Kloke ord. Takk 🙂
Otters
Nina R. Kroken
Når man som meg lever med kroniske smerter er det ikke alltid hverdagen lett. Forsøker å finne lyspunkter hver eneste dag.Er heldig som har et godt humør. Takk for dine ord. De varmet skikkelig 🙂
christineotterstad - også kalt Otters
Takk selv, Nina 🙂
Otters
Tove
For en flott hyllest ❤ Takk ❤
christineotterstad - også kalt Otters
Takk selv, Tove ❤
Anonym
Tårene triller, det er sjelden vi får en slik flott hylles som dette….. Tusen takk, det varmer ❤ Ja, vi har lært å skille mellom smerte og lidelse…. og vi lærer oss å leve med smerten….. det er derfor vi ikke klager så mye. Vi setter stor pris på de små tingene i livet.
christineotterstad - også kalt Otters
❤
Olaf Berli
Tror kanskje at de med kroniske smerter har lært seg å skille mellom smerte og lidelse…..?
eljos
Jo da, det går nok bra med deg, Du har jo nå vært så heldig å lært masse om dette, du tåler din egen smerte, det er helt tydelig. Ihvertfall er du på god vei til å tåle det. Og snart er du frisk igjen……….
christineotterstad - også kalt Otters
Det er sant, Eljos, her er det ingen grunn til å klage. 🙂