Jeg har aldri skrevet brev til en politiker før. Det er liksom ikke helt min greie. Har alltid lurt på hvordan man roper på en statsminister? De? Dem? Deres Høyhet? Erna?
Jeg skal ikke være sint eller ufin. Du får sikker tonnevis med mail fra «Sinna mann fra Sunnmøre» sånn til daglig, så jeg skal være både høflig og respektfull.
Jeg vet at du er mamma, slik som meg. Jeg antar at du, i likhet med meg, også tidvis kan være en frustrert mamma. Det å være mamma innebærer frustrasjon, glede, fortvilelse, stolthet, og mye mer. Det er noe alle vet. En annen ting vi vet er at en mamma har det ikke bra når barna ikke har det bra.
Vi mødre (og fedre selvfølgelig) måler ofte vår egen trivsel i hvordan barna har det. Når et barn har det vondt, da blør også et mammahjerte. Vi prøver så godt vi kan å rydde opp i hodene til våre små elskede, slik at de skal gå igjennom livet uten altfor mange mentale slag.
Men, supermamma eller ikke. Statsminister eller ikke. Noen ganger kommer vi til kort!
-
Har du noen gang vært så oppgitt over en konflikt i vennegjengen til barna dine at du har tenk at du skulle ønske de kunne rydde opp i dette selv?
-
Har du noen gang ønsket at ungene dine kunne lære seg litt mer om HVORFOR vi er forskjellige, og ikke bare AT vi er forskjellige?
-
Har du noen gang sittet på sengekanten og trøstet et gråtende barn fordi det gruer seg så innmari til å holde en fremføring eller ha svømming på skolen?
-
Har du noen gang opplevd at barna dine er redd andre elever fordi de er voldsomme eller annerledes?
-
Har du noen gang ønsket at barna dine hadde turt å stå opp for seg selv i ubehagelige situasjoner?
-
Har du noen gang vært oppgitt over den negative holdningen til ungene og bedt de om å «tenke litt positivt!»?
-
Har du noen gang lurt på om barna dine ville vært sterke nok til å stoppe mobbing?
-
Har du noen gang ønsket at ungene dine ble bevisst på hva de er gode til – og hva de liker?
-
Har du noen gang ønsket at ungene dine kunne sette seg noen mål for seg selv og fremtiden – og nå de?
-
Har du noen gang hørt at barna dine klager over at de selv er stygge, teite, kjedelige, feite eller kvisete i forhold til «alle andre»?
-
Har du noen gang tenk at du håper at ungene dine vokser opp til å bli STERKE mennesker som står trygt i seg selv?
Jeg har gjort, ønsket, tenkt og opplevd alt dette og mye mer. Mange ganger. Jeg er nok ikke unik på dette området.
Hør her, Erna,
Disse punktene over er ikke spesielt vanskelige å takle for barn/ungdom som har fått et godt grunnlag innen mental trening. (Jeg liker ikke å kalle det «psykisk helse». Det høres litt sykelig ut. Og når det høres sykelig ut da mister vi «macho-Norge» som mener dette kun er noe overnervøse, inkompetente persille-mammaer har funnet opp)
Men MENTAL TRENING er ikke sykelig (ikke psykisk helse heller, for den saks skyld) Mental trening er noe de beste i verden på sitt felt driver med for å bli enda bedre! Verdensmestere klarer seg ikke uten mental trening! Det er en del av pakka for å bli sterk! Mentalt sterk.
Mental trening lærer deg å takle DEG SELV i ulike, krevende situasjoner. Alt fra mobbing til fremføringer til kjærlighetssorger til riktig fokus til å sette seg mål.
Mental trening er kun et fellesbegrep for «hvordan bli et tryggest mulig menneske!»
Jeg fatter ikke hvorfor dette ikke er lagt inn i alle norske skolers timeplan for årevis siden? Vi VET at det gir store resultater. Vi VET at dette vil gi sterke voksne på sikt!
Hvordan kan Norge ha råd til å IKKE utvikle mentalt sterke mennesker?
Jeg jobber med dette HVER DAG, for pokker! Jeg vasser i gode resultater og fantastisk statistikk! Det er BARE å spørre, så skal jeg med glede svare!
Kjære Erna, fra en mamma til en annen, blir du med å lage mentalt sterke fremtidshåp? Jeg er klar, er du?
Christine – også kalt Otters
Vil du lære deg å blogge/skrive av Otters? Sjekk ut dette!
Her er litt om selve dama også 🙂
ChristineOtterstad - også kalt Otters 