Jeg jobber mye med team for tida. Team som rett og slett MÅ prestere til bestemte tidspunkter. Noen opptrer på scener, noen må vinne kamper og andre må levere et produkt som holder mål.
Det er lettere sagt enn gjort å få til dette. For å være ærlig, så kan det være ekstremt vanskelig.
Hva gjør man, når man som sjef sier en ting og det stikk motsatte skjer? Er folk vrange? Er folk bare late? Hvorfor ikke bare gjøre det man får beskjed om liksom?
Det jeg ser mange trenere og ledere glemmer, er inkludering. De glemmer å inkludere teamet. Når et team ikke er inkludert mister de også eierskapet til det de skal levere. Et team som ikke er nok inkludert og som ikke får bidra nok, vil heller ikke har særlig sterke følelser for det de jobber mot.
Hvilke venner har du for eksempel sterkest følelser for, de du vet mye om og som inkluderer deg i livet sitt, eller de du tar en kaffe med annet hvert år?
En leder har ofte VELDIG sterke følelser og tydelige bilder i hodet av hvordan ting skal se ut. Men et team er ikke inne i hodet, eller hjertet, på lederen og har derfor ingen forutsetninger for å forstå hvordan ting skal se ut. Det er derfor INKLUDERING er så innmari viktig. En leder må invitere teamet inn i sitt hode.
Jo mer inkludert et team er, jo sterkere ansvarsfølelse og eierskap vil de få til produktet. Dette er uavhengig av om vi snakker om å vinne kamper eller å oppfylle salgskrav. Med inkludering kommer også ansvarsfølelsen. Når du føler deg inkludert i et team vil dette vekke følelser som ansvar og et ønske om å gjøre det bra. Slik du ønsker det beste for familien din eller dine nære venner. Du tar da ansvar på et helt annet grunnlag!
Jeg er klar over at alt dette er både innlysende og selvfølgelig. Men jeg ser HVER DAG at dette blir glemt! Hver dag ser jeg ledere som snakker både over og forbi teamet sitt! Hver dag ser jeg avgjørelser bli tatt uten inkludering av de viktigste; NEMLIG DE FOLKA SOM FAKTISK SKAL GJØRE JOBBEN!
Marit Breivik sa så klokt sist jeg hørte på henne på DNCF at «ingen fortjener å være på en arbeidsplass/lag som er bedre enn man er villig til å skape selv.» Jeg tenker at jo mer et team blir inkludert i reisen, jo mer villig blir hver enkelt til å gjøre den ekstra lille innsatsen. Jeg tror faktisk veldig få er late, feige eller ikke gidder, men jeg tror alle trenger å føle at de eier en del av produktet.
Christine – også kalt Otters
Vil du bli med Otters på camp til Malaga? Jeg byr på mental trening og fysisk trening
