Jeg husker da jeg gikk i 5.klasse. Vinterens første snø hadde akkurat kommet. Alle bilene på skolens parkeringsplass hadde et tynt snølag på rutene. En venninne og jeg koste oss med å tegne i snøen på bilrutene i storefri. Intetanende gikk vi til klasserommet da det ringte inn. Der ble vi møtt av en sinna lærer. Hun sa det var strengt forbudt å tegne kruseduller på andres bilruter. Vi endte begge med å få med oss en lapp hjem som foreldre våre måtte skrive under.
Jeg var verdens mest angrende, ulykkelig jente da jeg slepte meg hjemover. Jeg hadde ikke forstått at jeg gjorde noe galt. Jeg hadde i hvert fall ikke trodd at noen skulle bli sinte på meg. Nå måtte jeg i tillegg hjem og erkjenne mine synder for foreldrene mine.
Jeg gikk hele dagen og kjente at lappen brant i lomma mi. På kvelden kunne jeg ikke utsette det lenger. Jeg husker jeg satt over matteleksene da jeg ropte på faren min. Han kom opp på rommet mitt. Gråtende ga jeg ham lappen. Han leste lappen og så på meg.
Det var med stor lettelse jeg oppdaget at faren min hadde problemer med å holde seg alvorlig. Jeg tror nok han tenkte at jeg kunne gjort mye verre ting enn å skrive «I love Jørgen» i nysnøen. Han skrev navnet sitt på lappen, rusket meg i håret og sa at det gikk greit.
Jeg synes den dag i dag at «straffen» var i overkant streng i forhold gjerningen min. Jeg mener, jeg skrev «I love Jørgen» i snøen på en bilrute.
Jeg lærte riktignok å aldri skrive på bilruter mer. Men, jeg lærte også noe annet. Jeg lærte å bli rundere i kanten mot feil. For sånn seriøst, er det så himla farlig?
Jeg må innrømme at jeg kan bli litt sliten en viss type mennesker:
Hverdagspolitiet.
Hverdagspolitiet er de som er selvutnevnte moralens voktere for oss alle. De som henger på hornet og rister oppgitt på hodet når du gjør en liten feil i trafikken. De som leter igjennom Facebook i håp om at noen snart skal skrive noe støtende eller kline til med en skrivefeil. De som ser surt på deg når ungen din slår seg vrang i butikken eller på flyet. De som feilsøker.
Jeg er redd hverdagspolitiet. Jeg blir så stressa! Tenk om jeg gjør noe feil? Skal jeg rydde etter meg på kafeer? Hvor går aldersgrensen for hvem man skal reise seg for på trikken? Kan jeg gå innafor den røde streken når jeg henter bagasjen på rullebåndet eller må man lene seg over?
Hverdagspolitiet sørger for at vi blir livredde for å gjøre feil. Men, samtidig så sørger de for at jeg tar meg litt ekstra sammen da 😉
Slapp av litt, folkens! Slip kantene litt. Det går bra! Gi rom for at folk gjør feil.Gi rom for at vi sier ting som kan tolkes som sårende, for at vi glemmer oss og for at vi tråkker utafor. Vi gjør det fordi vi er mennesker. Mennesker gjør feil.
Slapp av, det går bra! 🙂
Velg venner som lar deg gjøre feil. Her ser du den rausetes gjengen jeg vet om!
Christine – også kalt Otters
Ps, Kurset «Hvordan får man mentalt sterke barn» kommer nå til Trondhjem! Følg med!
ChristineOtterstad - også kalt Otters 
En tanke om “Det er strengt forbudt å gjøre feil! #Hverdagspolitiet”
alsorheim
Så bra skrevet. Jeg er så enig, så enig!!
Kjenner meg igjen I det du skriver.