En klok venninne av meg sier alltid at det er i de tunge periodene visdommen ligger. Det vil jeg gi henne rett i. Hvor mye livserfaring vil vi få om vi aldri fikk noe å bryne oss på?
Jeg har opparbeidet meg noe visdom den siste tiden. Ting har vært litt ute av kurs.
Jeg snakket med søsteren min på telefonen i dag. Jeg fortalte henne at jeg i hvert fall ikke kunne skrive en blogg nå som jeg er så lei. «HÆ?! Det er jo tvert i mot akkurat NÅ du skal skrive!» sier hun oppgitt. «Det er NÅ du skal finne frem visdommmen!» fortsetter hun. «Eller, lever du ikke etter det du lærer bort…?» avslutter hun provoserende.
Pokker. Egentlig kan søsteren min være ganske irriterende. Men, hun har selvfølgelig rett.
Jeg synes følelser kan være vanskelig. Jeg liker ikke å være lei meg. Jeg liker enda dårligere at barna min er lei seg. Jeg sliter med å være en god mamma når jeg selv er sliten. Jeg kan tidvis virke både tilknappet og streng, mens jeg egentlig mener å være myk og forståelsesfull. Jeg sliter med balansen mellom å sette krav og å være forståelsesfull.
Sånn, da er det sagt. Jepp, jeg synes det kan være vanskelig å være mamma.
Det viktigste jeg gjør er å være mamma. Alt annet er for meg underlegent. Det er derfor det er så viktig for meg å lykkes. Men hva ER å lykkes som mamma?
Jeg tenker at det viktigste jeg kan gjøre som mamma er å ikke bli helt oppslukt av mammarollen. Jeg tenker at vi mennesker trenger andre impulser, annen input og andre roller. Selvfølgelig skal de hjemme komme først i køen i prioritet. Selvfølgelig vil de alltid være viktigst. Selvfølgelig skal jeg stå i de tunge stundende sammen med folka mine. Det er helt nødvendig, men jeg tror det er like nødvendig å ikke bli værende i situasjonen. Om barna, hjemmet og de nærmeste sluker deg så vil du miste deg selv på veien.
Det viktigste jeg gjør for meg selv er å gi meg jevne pusterom fra livet mitt og fra mammarollen. Jeg sørger for å bare være Christine. Kanskje ikke så ofte og kanskje ikke så lenge. Men jeg prøver.
Jeg oppsøker kule venninner, jeg trener, jeg jobber med andre kule voksne, jeg sørger for å ha et liv på utsiden som er mitt. Den største utfordringen rundt dette er å la den dårlige samvittigheten ligge død. Ofte føler vi oss slemme fordi vi har et liv utenfor ungenes lille univers, men jeg tror dette er høyst nødvendig for oss alle, inkludert barna.
Mange mister sin identitet når de blir mødre. De går inn i «Jeg-har-tross-alt-født-et-barn-rollen» og tenker at nå er jeg mamma på heltid. Men hvor sunt er dette egentlig? Hvor ble det av elskerinnen, venninnen, håndballspilleren, løperen, kjæresten, partyjenta, boknerden,vinelskeren eller kanskje komikeren?
Jeg sitter i skrivende stund på hytta med et glass hvitvin og jeg kjenner at jeg savner Christine. Det er lenge siden jeg har sett henne. Skal jeg klare å være den mammaen jeg higer etter å være, så må mammarollen få litt fri.
Nå skal jeg drikke ferdig glasset med hvitvin, ta på meg løpesko og ta meg en lang, rolig løpetur og kose meg med at jaggu lå det ikke litt visdom i denne perioden også 😉
Christine – også kalt Otters
Min (noe irriterende) søster og meg
Vil du på foredrag med Otters? Se under:
Foredrag i Trondheim
Foredrag i Bergen
Foredrag i Oslo
Følg Otters på Facebook HER
Les mer om dama her
