Da jeg var liten var jeg veldig redd for å gå over broer. Mormoren min hadde gjort sin plikt og videreført alt som kunne oppdrives av norsk eventyrarv. Broer, troll, prinsesser og ikke minst geiter ble liksom aldri det samme etter å ha fått de mer eller mindre groteske nasjonalskattene under huden. Vi var ofte på tur i Østmarka, mormor og jeg. Det er neppe tilfeldig at vi hver gang måtte krysse en bro. Med hjertet i halsen tok jeg sats og løp over broa. Hver gang like forundret over at det gikk bra denne gangen også. Mormor kom bak og trampet litt ekstra hardt når hun var midt på broa, for å vekke trollet. Så kastet hun trassig med hodet og gikk rolig videre. «Det er ikke noe å være redd for! Troll sprekker om de får sola på seg!» ropte hun gledesstrålende. Ingen kunne skremme min mormor, selv ikke et troll. Jeg var full av beundring.
Vi skriver 2016. Jeg vet ikke om det fortsatt finnes bestemødre som skremmer barnebarna sine med skumle eventyr, men jeg håper det. Jeg lærte nemlig en viktig lekse av mormora mi. Jeg lærte å gå rolig over broa, til tross for muligheten for at det skulle kunne poppe opp et troll. Jeg lærte å trampe litt ekstra, bare for moro skyld og fordi jeg kan, for så å gå rolig videre.
Trollene i 2016 kalles nettroll. De bor ikke lenger under en bro, de bor bak en PC-skjerm. Utover dette har de forandret seg lite. De liker ikke at vi utfordrer ved å gå over broa deres. De liker heller ikke at vi tramper litt hardt. Da blir de sinte og hopper frem for å skremme. I likhet med eventyret så er det ikke et vakkert syn når de hopper frem. De har tross alt liten tid på seg før de kryper tilbake til gjemmestedet sitt, så når de først viser seg må de gjøre inntrykk. De mest krenkende, de mest rasistiske, de mest nedverdigende ytringene og ordene spys ut av kjeften på trollet før det trekker seg tilbake og venter på neste offer. Slik går no dagan for trollene. Noen dager har de det mer travelt enn andre. Det kommer litt an på om noen har sagt ting på bloggen sin som er trollprovoserende, eller kanskje noen har lyst til å være homo i fred, eller kanskje noen har gått inn i feil butikk med hijab. Det er i grunn mye å holde styr på for et stakkars nettroll.
Jeg forstår at det ikke er så lett å være troll i 2016. Folk er blitt mer som mormora mi. Respekten for troll har avtatt. Flere folk enn før tør trampe litt ekstra før de kaster trassig med hodet og går rolig videre. Hvordan skal et stakkars troll få respekt i disse dager? Kanskje det er derfor trollene har begynt å samle seg i flokk? I flokk blir man sterk og tøff! Ulempen er at det ofte blir trangt om plassen under broa når mange troll presser seg sammen. Noen troll dyttes ut i dagslys, og da er det gjort! De sprekker som skjøre såpebobler hele gjengen, for trollvirksomhet tåler ikke samfunnets dagslys. Poff! Der sprakk de, en etter en. Stakkars, stakkars troll!
Nei, det er fader ikke lett å være troll i 2016 når folk oppfører seg som de gjør. Det var mye enklere før, da det var god plass under broa og folk faktisk ble redde da de trampet på deres bro. Satans dagslys altså!
Christine – også kalt Otters
En tanke om “Det er fader ikke lett å være troll i disse tider”
Anonym
Fantastisk Otters. Godt å ha deg tilbake- du skriver så herlig og befriende .