Har du noen gang hatt fylleangst uten å ha drukket en dråpe? Det har jeg!
Før kunne jeg gå i dagesvis og ha vondt i magen over noe jeg hadde sagt i syklubben eller i andre sosiale settinger. Jeg kunne ha en uggen følelse av å ha sagt for mye, feil ting, ha avbrutt litt for mange ganger eller ha sagt noe sårende. Jeg rotet meg oppi en del verbalt surr fordi jeg plapret løs uten å kjenne etter om de sosiale antennene satt på riktig sted.
En kollega sa til meg for noen år siden: «Kjære deg, slutt å ha et så stort ego at du går rundt og tror at alle er så forbanna interessert i deg og din person hele tida!»
Jeg visste jo på forhånd at jeg ikke er verdens midtpunkt, men det er på en måte tøft å få det bekreftet uansett!
Kollegaen min er tøff og direkte, men veldig flink (jeg er bittelitt redd ham). Derfor la jeg meg flat og spurte om han kunne hjelpe meg. Det kunne han. Han hjalp meg ved hjelp av kun et par setninger;
«Lytt til det folk sier, ikke bare hør etter, men lytt ordentlig. Vær interessert i mennesket du snakker med. Vær nysgjerrig. Da glemmer du ditt eget ego. Den personen du snakker med blir viktigere.»
Hører du skikkelig etter når andre snakker? Eller tenker du mest på hva du skal si? Hvor ofte avbryter du? Det kan nemlig indikere hvor godt du hører etter.
Det er en grunn til at vi er blitt utstyrt med TO ører og bare ÈN munn. Lytt mer enn du snakker.
Jo mer du konsentrer deg om den andre personen – jo mer glemmer du deg selv og egoet ditt. Flytt fokuset utover! Da glemmer du å bekymre deg for dine egne «dumme» kommentarer. Du legger fokuset over på den andre personen. Og den andre personen vil føle seg sett og hørt.
Når du begynner å høre etter, jeg mener virkelig høre etter, så vil du sannsynligvis bli en enda bedre mamma eller pappa. Du vil bli en enda bedre venn eller kjæreste. Du vil bli en tryggere person – og ikke minst, du vil lære masse, fordi du er nysgjerrig på hva andre har å komme med. Tenk på alt du kan lære av de du snakker med, bare fordi du er nysgjerrig.
For meg var dette en veldig viktig lærdom. Ikke bare fikk jeg det bedre med meg selv i (og etter) sosiale settinger – jeg følte også at jeg ble kjent med mange av vennene mine på nytt. Jeg fikk en annen innsikt i livene deres. Mye fordi jeg var nysgjerrig. Mye fordi jeg lytter mest og snakker minst. Og mye fordi vennene mine følte seg sett og hørt – av meg.
Flytt fokuset fra egoet ditt og legg det over på den du snakker med – bedre middel mot fylleangst får du ikke 🙂
Christine – også kalt Otters www.dinlifecoach.no
ChristineOtterstad - også kalt Otters 
2 tanker om “Hører du egentlig hva jeg sier?”
christineotterstad
Det som er bra med venner er at de er forskjellige, og kan derfor brukes til forskjellige ting. Noen venner er «lyttere» mens andre er «skravlere». Noen går det rett og slett ikke å avbryte, og da er det bare å sette seg tilbake og la de prate ferdig. Andre er gode lyttere, men kanskje ikke så gode på å dele. Det å omgi seg med venner som dekker forskjellige behov er ofte svaret. Da kan du gå til Kari for å få snakket ut og Lisa for å være en god lytter 🙂 Bruk vennene dine til det de er gode på.
Personlig er jeg beinhard på å kun omgi meg med venner som gir meg positiv energi. Venner som kun operere som «parasitter», dvs bare tar, de omgår jeg ikke lenger. Viktig å rydde i venneskuffen i ny og ne;-)
Håper dette var et ok svar
signe schineller
Fantastisk innlegg. Diskuterte noe lignede med en venn igår. MEn den som lytter kan ofte bli oppslukt. Den ene spør et spørsmål eller to og den andre svarer og prater og prater og glemmer å spørre noe tilbake. Hva er dette og hvordan kan man sette grenser for dette uten at men blir helt spist opp av den andre?? Trenger et godt råd eller to her. Man kan nesten ikke bare avbryte eller dersom den andre har behov for å «få det ut». Hvordan sette man grenser og dier ifra i slike situasjoner?? Setter stor pris på svar! Signe