Det er ikke det at jeg ikke har prøvd, det skal jeg ha! Jeg har virkelig gjort mange gode forsøk på å bli selve svaret på indre ro. Jeg har, helt ærlig, en dyp, indre drøm om å være en blanding Henriette Lien og Dalai Lama. Men jeg har frem til nå styrt unna de store resultatene.
Yogamatta ligger klar og overmoden i skapet. I skuffen ligger det intet mindre enn tre kule yogapants og to flortynne, myke yogagensere i duse farger som får meg til å føle meg som selve vårkolleksjonen til Sand. Problemet er at det hjelper ikke!
Sist jeg forsøkte meg på en på en yogaklasse (husker ikke hva klassen het, men den var åpenbart for permitterte gummimennesker og profesjonelle turnere) måtte jeg smyge meg ut etter ti minutter fordi den ene rumpeballen min sovnet og nektet å våkne igjen! Da jeg etter flere forsøk med massasje, klyping og desperate klaps ikke fikk liv i den, ble jeg redd for at den skulle dø. Jeg vet at rumpeballer ikke dør i løpet av en yogaklasse, men tanken vokste seg så stor at jeg til slutt fikk panikk.
Nederlaget var selvfølgelig stort, både for meg og for skinka mi. Hva feiler det meg? Hvorfor klarer jeg ikke noen stakkars minutter med flow, indre ro og kun meg selv og mine tanker?
For å få liv i skinka mi igjen og for å føle at jeg hadde gjort NOE på trening, gikk jeg på mølla for å løpe ut litt frustrasjon. Skinka mi våknet til liv etter et par kilometer, og hodet konsentrerte seg om den nye spillelista på Spotify. På TV´n foran meg gikk svenske Hollywoodfruer, og det var deilig å hvile øynene på slik åpenlys galskap. Jeg skvatt så jeg holdt på falle av mølla da yogainstruktøren kom bort til meg og spurte forsiktig om alt var bra med meg.
«Er dere ferdige allerede?» kvekket jeg.
«Ja, vi har holdt på en time nå» svarte hun.
«Oi, det gikk fort» svarte jeg og observerte at jeg hadde løpt nesten en mil. «Du skjønner det, at jeg jobber med å bli et sånt mindfullnessmenneske som kommer lett inn i flow og flytsonen og sånne ting. Men jeg klarer det ikke!» fortsatte jeg oppgitt. «Jeg tror jeg bare må gi opp.»
Til tross for nok et nederlag i min søken etter flow, flyt og mindfullness følte jeg meg pussig nok både lett til sinns og ganske opplagt da jeg tuslet hjemover. Jeg var faktisk så opplagt og klar i hodet at det slo meg at det kanskje finnes andre måter å komme i flytsonen på? Kanskje det ikke er et must å være rå i yoga, eller i mindfullness? Kanskje det som skal til, i hvert fall for meg, er en løpemølle, Spotify og Svenske Hollywoodfruer?
Var på KK camp i forrige. Fikk litt farge 🙂 høhø
Christine – også kalt Otters
Vil du være med Otters og Maria på kurs om hvordan du blir mentalt sterk? Sjekk dette
