Jeg har holdt på i en del år nå. Vært mye rundt i Norges land og holdt foredrag om hvordan vi best mulig kan utruste ungene våre mentalt. Mange, altfor mange foreldre, er smådesperate etter læring og kunnskap som de kan ta med hjem til barnet eller ungdommen sin som sliter.
«Han sliter for tiden» sier de «Vi vet ikke hva vi skal gjøre for å nå frem til ham! Han sitter kun på rommet sitt og sturer» Jeg ser rådvillheten og motløsheten i blikkene deres og håper intenst at jeg kan bidra med hjelp og håp.
Jeg har også vært mye rundt hos andre foredragsholdere. Samme sjanger, men ofte med litt forskjellig vinkling. Ofte er det barske menn, ofte er det idrettsstjerner som har lagt karrieren på hylla og noen ganger en psykolog eller to som klarer å få selv det tørreste stoffet til å fremstå som småvittig og tøysete.
Alle disse eventene, foredragene og kursene har to fellesnevnere: 1) Folk kommer fordi de ønsker å lære noe nytt inne mental trening som de kan bruke på seg selv og på ungene sine. 2) salen er som oftest kjemisk ren for mannfolk.
Hvor pokker er mannfolka?
Jeg må rett og slett spørre! Ikke for å ta noen eller henge ut noen. Ikke fordi jeg er en sinna rødstrømpe eller mannehater, men fordi jeg lurer.
Hvorfor er det (nesten) bare mammaene som søker ut etter kunnskap på dette området?
Tror dere ikke på sånne mentale greier? Finner dere andre måter å tilegne dere samme kunnskap på? Har dere ikke tid? Appellerer det rett og slett ikke til menn?
Sånn helt seriøst, jeg bare lurer? 
Christine – også kalt Otters
En tanke om “Hvor er alle pappaene?”
Annonym Normann
Slike kurs orker jeg ikke å vikle meg inn i. Dette er for kvinner og feminine menn. Hvis man har et problem, så kan det løses. Er det skikkelig ille, så spør jeg meg selv om jeg har gjort det jeg kunne, eller kunne jeg faktisk gitt enda mer av meg selv for å løse det. Eks brukt tiden min, vært ydmyk, fortalt hva man føler, endret fokuset. Ofte er jo det også slik at dersom kona er på saken, så avventer jeg og ser om hun når frem. Hvis ikke, blir jeg mer involvert. Men det er jo ikke noen nyhet at kvinner er flinkere å sette ord på ting enn menn i første runde. Menn trenger litt mer tid på å gå igjennom registeret og sette ord på ting, og ofte litt i etterkant. Derfor tror jeg menn også ofte kommer inn litt senere i bildet. Kvinner er ofte rette målgruppen for dette. Menn kan nok være mer praktisk anlagt, en kvinner, og det kan bidra til at slike kurs drar man ikke på uten at en får betalt for det, ellers ikke. Men som sagt er slike kurs totalt uinteressante for meg som far. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi det kjeder meg til ryggmargen.